Midtsidesak: Hedmark: Fra rasiststempel til flerkulturell suksess

– Hedmarkinger mobiliserte for å endre holdninger og for å inkludere minoriteter, sier Ragne Hauge Harviken, som er museumpedagog ved Glomdalsmuseet i Elverum.

Hedmark Fylkeskommune erklærte seg som en antirasistisk sone, og i 1997 kom handlingsplanen “Utfordringer i det flerkulturelle Hedmark” på plass. Samme år vedtok Fylkestinget å utvikle et flerkulturelt senter som skulle bidra til å inkludere innvandrerne i fylket. Også den videregående skolen satset på internasjonalisering og flerkultur, og våren 2002 vedtok Fylkestinget å sette i gang et treårig prosjekt med sikte på å opprette et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter. Prosjektet fikk støtte fra UDI.

Flerkulturell kunnskap

Senteret skulle gjennom sitt arbeid legge vekt på kompetanse og utviklingsperspektivet knyttet til flerkultur. Oppgaven var å samle inn, oppbevare og formidle dokumenter og materiale som belyste ulike kulturformer og tradisjoner i dagens multikulturelle Norge og Hedmark.

Hedmarkinger mobiliserte for å endre holdninger og for å inkludere minoriteter

– En av de første utfordringene var å dokumentere minoriteters historie og kulturelle bakgrunn, og det innebar personlig kontakt med minoritetene, forklarer Harviken. 

Senteret skulle også legge spesiell vekt på formidling til barn og unge, siden høyreekstreme bevegelser hadde som mål å rekruttere flest mulig ungdommer til sine virksomheter.

Prosjektet kom i gang i mars 2003, og pågikk fram til og med 2005. Et av resultatene var at det kom fram hvor viktig det er å engasjere innvandrerne selv i kartlegning og planlegning av forskjellige satsinger. 

Med fra starten

– Innvandrerorganisasjoner ble trukket inn som viktige aktører i første fase. Det var noen som engasjerte seg, mens andre ikke gjorde det på grunn av timing og tilfeldigheter, forklarer museumspedagog Harviken. 

Fylkestinget vedtok i 2005 å bevilge 500 000 kroner årlig, og fra 2006 ble Flerkulturelt Kunnskaps- og kompetansesenter gjort om til en integrert og permanent del av Glomdalsmuseets aktiviteter. En evaluering av de forskjellige tiltakene på landsbasis viste at Hedmark fylkeskommune var en av de få i landet som greide å få alle tiltakene gjennomført.

Mangfoldig fylke

Hedmarks historie er preget av innvandringbølger så langt tilbake som på 1600-tallet da de første reisende, som opprinnelig kom fra Nord-India, kom til Hedmark for å drive handels- og håndverksaktiviteter. De er i dag kjent som tatere. Senere har sørsamer kommet til Hedmark og drevet reindrift, noe som har forsatt helt fram til i dag. Skogfinner har også preget innvandringsbildet i fylket. 

– Med en slik bred bakgrunn på feltet hadde vi gode forutsetninger for å lykkes med et flerkulturelt prosjekt, sier Ragne Hauge Harviken.

Parallelt med alle Hedmarks innvandringsprosjekter, kom Stortingmelding nr 15 som blant annet stadfestet en etablering av et senter for dokumentasjon og formidling av Romanifolkets kultur og historie på en egen avdeling ved Glomdalsmuseet. Senteret, som er i full drift, har i dag aktiviteter rettet både mot de “nye” innvandrerene, og mot tatere, samer og skogfinnere, som regnes som nasjonale minoriteter.

Fra tater til somalier

I dagens Hedmark bor det folk fra 136 forskjellige land, og innvandere utgjør fem prosent av befolkningen i fylket. Somalierne er blant de sist ankomne. De teller allerede 600 personer, og er den tredje største folkegruppen i Hedmark. 

I det siste er aktivitetene derfor rettet mot denne gruppen. “Fotspor Somalia-Norge” har vært et dokumentasjonsprosjekt, med hovedfokus på somaliske hedmarkinger. Prosjektene har samlet 54 ressurspersoner med somalisk bakgrunn og ansatte ved Glomdalsmuseet. Resultatene av arbeidet ble til utstillingen “Fotspor” som har vært å se på Glomdalsmuseet i to år. Utstillingen har vært besøkt av omtrent 30 000 mennesker, blant dem skoleklasser, studenter, helsepersonell, organisasjoner, politikere og vanlige besøkende.

Deler av “Fotspor”-utstillingen er nå tilgjengelig som vandreutstilling. Det somaliske miljøet i Hedmark og Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter håper utstillingen også kan bli å se på andre kanter i Norge. Den har vært en stor suksess, og er et godt eksempel på mangfoldig samarbeid.