- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Kvinner totalt i befolkningen mottar
omtrent 80 prosent av sine inntekter fra lønns- eller
kapitalinntekter, mens innvandrerkvinnene har bare rundt 50 prosent
av sine inntekter herfra. Resten kommer fra ulike velferdsstønader.
Finner ikke jobb
Ifølge rapporten er det få
somaliske kvinner som er i jobb. Årsaken er språkvansker,
aleneomsorg og ansvar for mange barn, i kombinasjon med manglende
kvalifikasjoner.
Vi bør si klarere fra om at vi i Norge forventer at alle som kan, bør jobbe
– Mange somaliske kvinner vil
jobbe, men finner ikke jobb, sier Kadra Noor Ahmed, leder for
Somaliske Kvinners Forening.
Hun har jobbet med somaliske
kvinner siden 1994, og forteller at flere er i jobb i dag enn for ti
år siden.
– Det har blitt mye bedre. Flere
jobber innenfor helsesektoren, som hjelpepleiere eller
miljøarbeidere, sier hun.
Samtidig er det fortsatt mange som
sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
– For mange av dem er det
vanskelig å lære seg norsk, særlig hvis de ikke har
gått på skolen før, forklarer Kadra Noor.
Jobb og stønad
En del somaliske kvinner er
alenemødre med fire eller fem barn. Dette gjør at de
ikke kommer seg ut, men blir hjemmeværende.
– Hjemmeværende mødre
kan lett bli deprimerte. Vi oppfordrer dem til å gå ut og
gjøre noe, mens barna er på skolen eller i barnehagen,
sier Kadra Noor.
Hun har tidligere jobbet med
prosjektet “Aktivisering og arbeidstrening for
selvhjelpsstrategier”.
– Mange somaliske kvinner jobber
som sommervikarer eller er på praksisplasser, selv om de mottar
stønad, sier Noor Ahmed.
Mer komplekst
Torild Løfwander, leder for
”Quo Vadis?”, mener problemet er mer sammensatt enn at en del
mangler skolegang eller kvalifikasjoner. ”Quo Vadis?” er en del
av Rosenhoff Voksenopplæringssenter på Grunerløkka,
og har cirka 50 innvandrerkvinner på kurs.
– Det er mange årsaker til
at en del innvandrerkvinner ikke er i jobb, sier hun.
I tillegg til liten eller ingen
skolegang, er det en del som har helseplager.
– Disse helseplagene hadde
kanskje ikke blitt så store hvis de hadde kommet fra et land
med et godt helsesystem. Mange burde ha fått en grundig
utredning før disse helseplagene ble så store at de ikke
kan jobbe, sier Løfwander.
Ifølge henne kommer mange
fra en kultur der kvinner ikke jobber.
– Vi bør si klarere fra om
at vi i Norge forventer at alle som kan, bør jobbe, sier Løfwander.
”Quo Vadis?” har god erfaring med
innvandrerkvinner som deltar på kurset, og de fleste kommer ut
i jobb etterpå.
– Men hvis en kvinne har fem barn
i førskolealder hjemme, må hun vente med å jobbe.
Det skjønner vi, sier hun.
