- Norge og Kina blir innvandringsland - 04.09.2013
- Vanskelig å finne frivillige - 28.01.2009
- Dugnad – bare for etnisk norske? - 28.01.2009
– Vi tror at det er vanskeligere for innvandrere å delta i frivillig arbeid, sier Bernard Enjorlas, som er leder for det nye forskningsprogrammet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Det kan være vanskelig å komme i kontakt med nordmenn som jobber frivillig, for eksempel i idrettsklubber, tror Enjorlas.
Kulturminister Trond Giske var til stede da avtalen om å forske på frivillig arbeid ble undertegnet i juli. Han presenterte programmmet sammen med Ann Helèn Bay, som er direktør ved ISF.
– Forskningsprogrammet vil få stor betydning for regjeringens politikk, sa Giske den gang.
Programmet er et samarbeid mellom ISF og Rokkansenteret i Bergen, og skal vare i minst 3 år. Forskerne skal først finne ut hvor mange i minoritetsbefolkningen som deltar – og hvor mye de deltar – i frivillige organisasjoner.
Skole i demokrati
Mange med minoritetsbakgrunn er aktive i idrettsklubber, som er et viktig sted for frivillig arbeid i Norge. Men mange i Norge tror likevel at minoritetene ikke jobber like mye frivillig som det andre i Norge gjør.
– Innvandrere deltar mindre i store norske organisasjoner enn det etniske nordmenn gjør. Men det er mulig at innvandrere engasjerer seg i mindre nettverk. Disse kan være vel så viktige, men er vanskeligere å finne fram til for oss forskere, sier Jon Rogstad, også han forsker ved ISF. Han er ekspert på etniske minoriteter og politisk deltakelse.
Ifølge Rogstad er frivillige organisasjoner viktige for å bygge opp en følelse av tilhørighet, samtidig som innvandrere kan lære hvordan det er å jobbe i en organisasjon eller forening i Norge.
– Det er bra for innvandrere å være med på fester og feiringer fra hjemlandets kultur. Da føler de at de er del av en større gruppe. Det gir identitet, sier han.
Men deltakelse i «norske» frivillige organisasjoner er også viktig, fordi det kan forsterke følelsen av å tilhøre det norske samfunnet. Ikke minst politiske partier og aktivistgrupper er eksempler på dette. Disse er en skole for demokrati og en måte å forstå den nasjonale kulturen på, mener Rogstad.
– Mange forskere mener at de som jobber frivillig føler mer ansvar for hele samfunnet etter hvert, sier han.
Nytt landskap
Internett og data har fått stadig større betydning for de som vil delta i samfunnet de siste årene. Dette gjør det vanskeligere for forskerne å få oversikt, mener Rogstad. På den ene siden har mulighetene blitt flere og mer varierte, men på den annen side gjør Internett-grupper at folk bruker mindre tid på de gamle måtene å organisere seg på, mener han.
– Det er vanskeligere å måle deltakelsen som skjer gjennom aktivisme på nettet, sier Rogstad.
