- Florentina Harbo – kvinnen som gjør alt - 03.08.2013
- Politiet brøt seg inn i alenemors leilighet - 11.12.2009
- Mindreårige homofile risikerer henrettelse - 11.12.2009
– Du er opptatt av utdanningspolitikk,
hva vil regjeringen gjøre for minoritetsungdommer som faller ut av
skolen?
– Én av tre ungdommer med
minoritetsbakgrunn fullfører ikke videregående skole. Det er mange.
Regjeringen har satt søkelyset på dette. Blant annet har vi sørget
for å ha såkalte minoritetsrådgivere på skoler med flere enn 20
prosent elever med innvandrerbakgrunn. De skal spesielt arbeide med
minoritetselevene. Men dette er ikke nok. Vi vet at enkelte dessverre
starter på videregående med et dårlig faglig grunnlag. Problemene
må helst fanges opp allerede på barne- eller ungdomsskolen. Derfor
innfører vi faglige kartleggingsprøver på ulike skoletrinn. Dette
er verktøy for skolene for å finne ut om noen elever trenger ekstra
oppfølging for å henge med i viktige fag som norsk eller matte.
– Fredsskolen
ønsker å starte muslimsk skole. Khalid Mahmood fra Ap sa nei. Hva
synes du om det?
Norge sulter etter flere gode politikere med innvandrerbakgrunn. Steiner skal man bruke til å bygge et land med, ikke til å knuse ruter med. – Hadia Tajik
– Jeg er svært skeptisk til
alle private skoler. På skolen lærer man ikke bare om norsk og matte,
man lærer også om hvordan samfunnet fungerer. Da er det viktig at
klasserommene gjenspeiler samfunnet man lever i. Etnisk norske har godt
av å gå i klasser med jenter i hijab, og omvendt.
– Men Fredsskolen sier hovedformålet er
å hindre at muslimske barn blir utdannet til ekstremisme i utlandet.
I tillegg vil det vel være en fordel for foreldre
å kunne sende barna til skole i Norge istedenfor til koranskoler i
utlandet?
– Jeg tror ikke foreldre som
sender barna sine ut av landet bare gjør det for at de skal lære mer
om religion. De gjør det for å ”røske barna ut” av en tilværelse
som de mener er ”for norsk”. For disse foreldrene vil en muslimsk
skole i et norsk land neppe være nok til at de lar være å sende barna
ut. Slike barn trenger andre løsninger.
– De unge som demonstrerte
mot krigen i Gaza, hevdet at de gjorde det for
å vekke Norge. De var sinte og ville at Norge skal få
øynene opp for det som skjer i Midtøsten. Hva mener du om det ?
– Det er en dårlig unnskyldning
for å bruke vold. De ungdommene har ikke forandret norsk Midtøsten-politikk
en millimeter. Vil de virkelig bli lyttet til? Da kan de bli journalister.
Norsk mediebransje dør etter å få flere gode journalister med innvandrerbakgrunn.
Vil de forandre samfunnet? Da kan de bli politikere. Norge sulter etter
flere gode politikere med innvandrerbakgrunn. Steiner skal man bruke
til å bygge et land med, ikke til å knuse ruter med.
– Hvilket ansvar har foreldrene?
– Foreldrene har det viktigste
ansvaret, og må sette grenser. Man kan ikke delegere barneoppdragelen
til skolen eller politiet.
– Strammere familiegjenforeningsregler
ble oppgitt som tiltak mot tvangsekteskap før, men når regjeringen
lanserte 13 punkter for å begrense asylstrømmen er et av punktene
innstramninger i familiegjenforeningsregler. Tror du innvandrere kan
ha tillit til regjeringens politikk?
– Jeg forstår det at du stiller
det spørsmålet.
– Har du noen spesielle saker
du jobber med?
– I justisdepartementet jobber
vi mye med straffereaksjoner for tiden. Altså hvordan man kan lage
et straffesystem som fører til mindre kriminalitet. Vi vet jo dessverre
at fengsel ofte kan være en ”forbryterskole”, der man kan lærer
verre ting enn det man er satt inn for. Da er det viktig å finne gode
alternativer. Ett eksempel er å bruke Konfliktrådet mer. For eksempel
i saker som opptøyene i Oslo. Kort fortalt går det ut på at gjerningspersonen
møter dem han har rammet, sammen med politi og hjelpeapparat. Han eller
hun blir ansvarliggjort for sine handlinger, og ser konsekvensene av
dem.
Hele grunnfjellet til denne
regjeringen er å redusere levekårsforskjeller. Det viser for eksempel
skattepolitikken vår, nemlig at de som tjener mye, skal bidra mest
til fellesskapet – til skoler, barnehager og biblioteker. Et annet eksempel
er satsingen på NAV, og på skreddersydde arbeidsmarkedstiltak. Arbeid
er den viktigste veien ut av fattigdom. Men det er fortsatt mye igjen
å gjøre for å redusere forskjeller i levekår.
– Du er tokulturell kvinne og jobber i staten. Føler du at du må jobbe ekstra hardt for
å bevise at du egnet den jobben?
– Jeg fokuserer ikke på slike
ting. Mitt fokus er å gjøre jobben min så godt som mulig.
– Hvorfor
tror du du ble tilbudt denne jobben?
– Alle regjeringer velger
rådgivere innenfor eget parti, og med en fagkompetanse som er relevant
for dem. Jeg har bakgrunn fra AUF som er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon,
har studert journalistikk, menneskerettigheter og en del jus. Jeg er
glad for de mulighetene jeg har fått.
– Hva gjør
du i fritida?
– Trener,
møter venner og går på kino. Som alle andre.
Faktaboks
Navn:
Hadia Tajik
Født:
18.07.1983
Utdanning:
2005-2006: Jus, 1.-3. avdeling, Universitetet i Oslo.
2004-2005:
Master of Arts, menneskerettigheter, Kingston University i
London.
2001-2004: Bachelor of Arts, journalistikk og
fjernsynsproduksjon, Høgskolen i Stavanger
Yrke:
2006-2009: Poltitisk rådgiver, først i Arbeids- og
inkluderingsdepartementet, siden ved statsministerens kontor og nå i
Justisdepartementet.
2001-2006: Journalistvikar i aviser som VG, Aftenposten og Dagbladet.
Kommentarer i bl.a. Morgenbladet og Stavanger Aftenblad, og
anmeldt bøker for Morgenbladet og Ny Tid.
Bok: Redaktør
for antologien Svart
på Hvitt.
Aktuell:
Nominert til sjetteplass på Arbeiderpartiets stortingsliste.
