- – Barn må ikke manipuleres - 14.01.2009
- Notiser - 14.01.2009
14 431 asylsøkere til Norge i 2008
Mer enn dobbelt så mange søkte asyl i Norge i 2008, som i 2007, viser ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
I 2007 søkte 6 528 personer asyl. Antall asylsøkere økte gjennom 2008 frem til det nådde en topp i august med 1 699 søkere. Siden stabiliserte ankomstene seg på et litt lavere nivå enn i toppmåneden. I desember kom det 1 451 asylsøkere, mot 1 450 måneden før.
Det kom flest asylsøkere fra Irak, Eritrea, Afghanistan, Somalia og Russland. Også asylsøkere som oppga å være enslige mindreårige barn, steg kraftig fra 403 i 2007 til 1374 i 2008. De fleste kommer fra Afghanistan (579) og Irak (364).
Av det totale antall søkere er det 73 prosent menn og 27 prosent kvinner. Økningen i antall asylsøkere har gjort det nødvendig å øke antall asylmottak.
– Sammen med kommuner og lokalsamfunn har vi lykkes med å opprette 43 nye mottak. 2008 har vist statlige og lokale myndigheters evner å spille på lag når situasjonen krever det, sier UDI-direktør Ida Børresen.
MV
Starter krisetelefon for minoriteter
Kirkens SOS åpner en egen krisetelefon for etniske minoriteter. På grønt nummer 800 80 887 er det frivillige medmennesker med spesiell kunnskap om minoriteter som tar i mot samtaler. Telefonen ble åpnet 8. januar.
– Vi vet at mange innvandrere sliter med psykiske plager, og at de ikke ringer Kirkens SOS. Et likt tilbud er ikke nødvendigvis er et likeverdig tilbud, sier generalsekretær i Kirkens SOS, Nora Blaasvær.
Kirkens SOS tror at et lavterskeltilbud om en samtale, anonymt og betingelsesløst, kan gi hjelp til å mestre vanskelige følelser og lindre smerte.
– Vi får tilbakemeldinger fra innvandrermiljøer på at en slik tjeneste er relevant. En anonym krisetelefon reduserer ensomhetsfølelse og indre spenninger når livet er vanskelig, sier Blaasvær.
Krisetelefonen vil i starten holde åpent to kvelder i uken, men vil gradvis øke åpningstiden. Når telefonen ikke er åpen, kan man ringe Kirkens SOS sin ordinære krisetelefon.
Tjenesten er trosnøytral, og tilbys på norsk eller engelsk.
Medarbeiderne får opplæring i interkulturell kommunikasjon, og skal ha kompetanse til å lytte til innringere med vidt forskjellige historier.
MV
Dørum reagerer kraftig på regjeringens innstramminger
– Det er fullstendig bomskudd å foreta innstramninger i familiegjenforening for å begrense asyltilstrømningen, sier Odd Einar Dørum.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmet 9. januar et lovforslag om krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge for familieetablering. Dette er et av de 13 punktene i strakstiltak som regjeringen satte i gang ifjor. Tiltaket krevde lovendring og flertall i Stortinget.
– Formålet med forslaget er å redusere ankomsten av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, og å stimulere til arbeid og utdanning, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
Departementet foreslår at de nye reglene skal gjelde for de som har opphold på humanitært grunnlag, flyktningstatus eller opphold gjennom familieinnvandring.
– Å ta fra mennesker retten til et familieliv er brudd på liberale menneskerettigheter, sier Dørum i en kommentar.
MV
Undervurderer minoritetselevene
Elever med minoritetsbakgrunn blir ofte rådet til å bli snekkere og hjelpepleiere istedenfor statsvitere og advokater. Det hevder Foreldreutvalget for grunnskolen.
– Rådgiverne antar ofte at minoritetsspråklige elever ikke er så flinke i språk og at de ikke kan klare det norske skolesystemet, sier Loveleen Brenna, er leder i Foreldreutvalget for grunnskolen.
Også seniorrådgiver Ida Marie Andersen erfarer det samme. Hun har jobbet i flere år med å få minoritetsungdom til å begynne på Høgskolen i Oslo.
– De mener at de blir undervurdert. De får høre at det blir for vanskelig for dem og at det er bedre om de tar et yrke som er praktisk og som har kortere utdanning, sier Andersen til NRK Østlandssendingen.
Da Hira Ameer og Airo Ahmed gikk i tiende klasse, hadde de ambisjoner om å ta høyere utdanning, men rådgiveren på skolen anbefalte dem heller å satse på en kortere yrkesutdanning.
De to kvinnene er nå i tjueårene. Mens Airo trosset rådgiverne og begynte på en krevende farmasiutdanning, hørte Hira på rådene og ble hudpleier. Det angrer hun på.
– Hun var skikkelig imot at jeg skulle ta allmenn. Jeg valgte derfor helse. Hadde jeg valgt noe annet hadde jeg ikke kastet bort de årene, sier Hira Ameer til NRK.
MV
