- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Beregningene som Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjorde for Arbeids- og Inkluderingsdepartementet (AiD) viste at førstegenerasjonsinnvandrere mottok 11,7 milliarder kroner i velferdsordninger, og betalte over 17 milliarder kroner i skatt.
Et kjapt overblikk viser at innvandrere fra Afghanistan, Tyrkia, Marokko, Somalia, Irak og Pakistan mottok i løpet av ett år 3,5 milliarder kroner i uføretrygd, dagpenger og andre tiltak. I samme periode hadde de ca. 7,1 milliarder kroner i skattbar inntekt. Velferdsordninger utgjorde 27–38,9 prosent av inntekten for disse gruppene. I befolkningen ellers utgjør velferdsordninger 11,6 prosent av inntekten.
Eldre innvandrergrupper får mer i trygd
Ifølge forsker i SSB, Lars Østby, er det alder, botid i Norge og oppholdsgrunnlag som avgjør hvor avhengig en person er av trygdeordninger og andre overføringer.
Spørsmålet til oss var å gi en fordeling av bruken av enkelte velferdsordninger. – Lars Østby, SSB
– Særlig ytelser som er avhengige av tilknytning til arbeidsmarkedet reduseres med økt botid, mens ytelser som er aldersavhengig øker med lengre botid. Når det tas hensyn til ulikheter i botid, oppholdsgrunnlag og alder, gjenstår nok fortsatt en del forskjeller mellom landene som er tatt ut.
Som bestilt
Når vi spør han om hvorfor SSB har utelatt det som samfunnet sparer på barnehageutgifter, skolegang, og barnetrygd, spesielt siden mange innvandrere kommer som voksne til Norge og begynner å betale skatt når de får jobb, er svaret hans at dette ville vært relevant om hensikten hadde vært å lage et innvandrerregnskap.
– Her ble vi ikke spurt om det, og den eneste gang vi fikk forespørsel om dette, en gang midt på 90-tallet, var svaret fra oss og andre forskningsinstutusjoner at dette er umulig å få til. Så langt min innsikt går, mener jeg det ikke vil være mulig i å gi noe brukbart anslag over de innsparingene du nevner.
Østby innrømmer at problemstillingen vi legger frem kan på mange måter være interessant, men helt utenfor det spørsmålet han og hans arbeidsgiver skulle besvare.
– Spørsmålet til oss var å gi en fordeling av bruken av enkelte velferdsordninger som var relevante for noen aktuelle problemstillinger i departementet knyttet blant annet til deres arbeid med “Ny sjanse”-prosjektet.
Feil nyhetsvinkling
Overfor Utrop ønsker han også presisere at feilaktig omtale i dagspressen har gitt folk flest inntrykket at AID og SSB har laget noe som kan defineres som et innvandrerregnskap.
– Vi har fordelt noen typer velferdsutbetalinger til innvandrerne og innvandrere fra seks land, sammen med gjennomsnittsinntekt for de samme gruppene, som AID har bestilt og fått fra oss. Tallene er hentet ut fra innteksstatistikken, og publiseres av seksjon for innteksstatistikk. Ikke noe annet.
Regnskap en mediekonstruksjon
Utrop har også kontaktet presse- og kommunikasjonsavdelingen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som på sin side viser til uttalelsene fra statssekretær Libe Rieber Mohn. Sistnevnte nektet kategorisk å kalle regnestykket for et innvandrerregnskap i kjølvannet av flere nyhetsoppslag, men heller “et kunnskapsgrunnlag som sier noe om ulike grupper”.
– Det er ikke et innvandrerregnskap. Dette er et
kunnskapsgrunnlag som sier noe om hvilke grupper som lykkes på det
norske arbeidsmarkedet, og hvem som faller utenfor, sier hun til NRK.
Men dette stemmer ikke. Hvem som lykkes i arbeidsmarkedet blant
innvandrergruppene er ikke tatt med “kunnskapsgrunnlaget”. Etter
bestiling fra AID er tallene er brytet ned på nasjonalitetsnivå for
Afghanistan, Tyrkia, Marokko, Somalia, Irak og Pakistan hvor samtlige
er muslimske land, mens Chile, Sri Lanka og Vietnam er utelatt.
Tradisjonelt har disse gruppene hatt tilnærmet lik andel sysselsetting
som befolkningen generelt og høyere enn nordmenn.
Fra departementshold opplyses det også at de verken har bestilt eller utarbeidet noe innvandrerregnskap og det understrekes sterkt at det er mediene som har brukt tallene til å konstruere et innvandrerregnskap.
– Tallene fra SSB er bestilt som kunnskapsgrunnlag for målrettede arbeidsmarkedstiltak for spesifikke i innvandrergrupper. Hovedfokuset i beregningen har vært å finne ut hva de ulike gruppene faktisk lever av og har i inntekt, ikke om de har vært til kostnad eller inntjening for samfunnet, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en uttalelse.
Opprinnelig en Frp-idé
Begrepene “innvandrerregnskap” og “flyktningregnskap” skapte et skikkelig rabalder i 1999, da Os kommune, med historiens første Frp-ordfører Terje Søviknes i spissen, gikk sammen med Høyre om å lage et slikt. Formålet den gang var å få kartlagt kostnadene av å ha flyktninger i kommunen. Ingen nye skulle få komme til Os de neste fire årene før regnskapet var unnagjort.
Etterhvert som årene har gått har ideen om å lage slike regnskap fått mer økonomisk og politisk legitimitet. Likevel anses fortsatt det å lage innvandrerregnskap som noe politisk betent, spesielt når enkeltgrupper blir trukket frem i en eller annen forstand.
Vinteren 2008 foreslo den nå utmeldte Ap-politikeren Yousuf Gilani å lage samme type regnskap i Drammen kommune. Norsk-pakistaneren argumenterte med at kommunene tjente på innvandrerbefolkningen, og viste til tallene fra Os, samt oversikter fra svenske og danske kommuner. Forslaget vant lite gehør hos gamle partifeller, skapte sterk splid og kontrovers, og var en av flere årsaker til at Gilani sluttet i partiet.
