- Står skrevet i stjernene - 04.11.2014
- Hårfarge til besvær - 17.01.2013
- Feit, fin og (snart) førti - 14.12.2009
Den siste i rekken er Mona
Levin versus Kåre Willoch. Mona Levin beskylder Kåre
Willoch for å være en rasistisk antisemitt.
Ethvert oppegående menneske
vil si seg enig i at Levin, fordi hun er jøde, ikke skal stå til rette
for hva det israelske regimet bedriver. Jeg er heller ikke av den oppfatning
at hun, nettopp fordi hun er jødisk må uttale seg til Gud og hvermann
om hvilken side hun står på.
At Mona Levin får et ukontrollert
utbrudd i beste sendetid og ”skriker i fistel ” om jødehat og
rasisme er for meg, som ikke-jøde, uforståelig.
Jeg sier uforståelig fordi
jeg ikke har noen som helst forutsetning for å vite eller har kjent
på kroppen hvordan det er å bli angrepet, spyttet på eller hånt
fordi jeg er jøde av religion eller israeler av nasjonalitet.
Det er godt mulig at Kåre
Willoch gjennom tidene og nå, ifølge Levin, ”lyser av jødehat”.
Men er dette bevisst? Bruker
han bevisst et antisemittisk kodespråk som bare antisemitiske grupper
rundt om i verden, og jøder, kjenner til? Jeg kan ikke med et ord høre
noe som minner om et rasemessig hat mot jødene i Willochs uttalelser. (Hva Willoch mente, og hva han
sa, får være opp til ham å oppklare.)
Jøder har som kjent gjennom
alle tider blitt forfulgt, spottet og drept kun fordi de er jøder.
Jeg benekter ikke dette, og
jeg vil gå så langt som å kalle enhver som mener at Holocaust ikke
har funnet sted for ignoranter. Men det er langt mellom det å kritisere
Israels regime, boikotte israelske varer og trekke paralleller til antisemittisme.
Det å bruke Holocaust og rasismekortet er et velkjent grep for å få
folk til å holde kjeft, og man skal være ytterst forsiktig med å bedrive
følelsesmessig utpressing i et forsøk på å tie i hjel det som nå
skjer i Gaza. Det gagner ingen.
Alt tyder på at følelser
fremfor fornuft har tatt overhånd i denne debatten.
En debatt løser dessverre
ikke situasjonen i Gaza, og når man blander politikk og religion og
ikke greier å holde tunga rett i munnen, blir debatten som vi nå
ser, usaklig, intetsigende og totalt lavmåls og et speilbilde av krigen
som nå pågår.
