- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Så har sommeren forlatt Norge, livet nærmer seg det normale: kulde, snø og is. Denne sommeren fryktet mange den såkalte svinneinfluensaen. Det er fortsatt stor angst for at svineriet skal utvikle seg til en pandemi blant mennesker. Det viser seg at Norge har mer enn nok vaksine mot svineriet – alle kan få det både én og to ganger. Ingen har peiling på om det virkelig trengs så mye vaksine.
Debattutbrudd og valgkampen
Samtidig med virusutbruddet har det vært et utbrudd av debatter i media som handler om innvandring eller integrering.
Kristin Clemet antyder at mange arbeidsledige kunne fått jobb, men problemet er slett arbeidsmoral.
Både forut for og i ettertid har enkelte samfunndebattanter, som har vunnet pris for frie ytringer, fokusert enten på innvandrere, muslimer, muslimske jenter eller lesbiske/homofile. Debattene gjennom historien viser hvordan stigmatisering og krenkelser begynner først med ord, og dernest kommer handlinger. Rom-folket og deres livsstil var uønsket i Norge. Politikere, professorer, prester og andre fagfolk bidro til å frarøve dem av verdighet og til å legitimere brutale overgrep. Rom-folk ble utsatt for steriliseringspolitikk i perioden 1934-1977 fordi samfunnet definerte dem som undermennesker.
Det er selvfølgelig viktig at ytringsfrihet brukes for å ytre meninger i debatter, men det er også like viktig å være opptatt av virkningen disse frie ord har. Det er ikke alle ytringer som oppmuntrer til toleranse og som utvider tankehorisonten.
Så er det valg i år – stortingsvalg – og det store spørsmålet er ”hvem blir din neste statsminister”? Jeg har hele tiden trodd at vi skulle velge partier og representanter til Stortinget! Men nei, det er altså statsministeren. Det er som om vi skal velge landets president på linje med USA. Valget dreier seg mer og mer om personer og mindre om politiske partier. Underholdningsaspektet overtar stadig mer framfor partienes visjoner, og mer er det blitt av pengeprat; skattelette, renteøkning, eiendomsskatt, egenandeler, bompenger etc.
Det er lite av internasjonal solidaritet og hva rike land gjøre kan for å redusere fattigdommen i verden. Ut fra valgkampen så langt kan vi med letthet slå fast at Rødt vil ha slutt på krig, SV vil ha barn først, KrF vil ha familie, Ap ønsker mer fellesskapsløsninger, Sp vil ha levende distrikter, Venstre vil ha småbedrifter, Høyre vil ha skattelette og FrP vil ha eldre.
Alle partier er for mangfold, inkludering, enkeltpersoner og et godt samfunn. Rikspolitikere snakker om enten ”folk flest” eller ”vanlige folk”. Mediene fokuserer på hvor pengene skal komme fra. Skal vi bruke mer eller mindre av skattepenger eller oljepenger? Hva betyr partienes politikk for lommeboka til vanlige folk?
Politikerattest
Tidligere Høyre-topp Kristin Clemet refser nordmenns arbeidsmoral og mener nordmenn har noe å lære av polakker. Hun antyder at mange arbeidsledige kunne fått jobb, men problemet er slett arbeidsmoral.
Hva med politikernes (arbeids)moral? Stadig dukker det opp saker i media hvor politikere har vanskeligheter med å etterleve lover som de selv vedtar på Stortinget. Sist ute er fiskeriministeren som måtte legge seg flat fordi hun ikke har alle papirer i orden. Hun manglet ferdigattest for boligen sin. Det er trolig på tide at folket må begynne å kreve politikerattest, og hva er i så fall viktig å kreve av dagens politikere? Skal en kreve at de hører til folk flest eller kommer fra vanlige folk?
I tider med fare for global og nasjonal pandemi, det være seg svineinfluensa eller meningsløs valgkamp, er jeg usikker på om det er munnbind eller ørepropper som trengs. Jeg selv sørger for å ha rene hender – hele tiden – vet aldri når min statsminister vil håndhilse!
