- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Så er det slutt på sirkuset og stortingsvalget er over. Det er slutt på
meningsløs prat om folk flest og vanlige folk. Nå blir det politikere
for full støy. De fleste vil ikke merke om det er kommet inn noen nye
stortingsrepresentanter. Det er hovedsakelig partienes parlamentariske
ledere, innvandrerpolitiske talspersoner eller justispolitiske talerør
som vil bruke media trompet for å vis vanlige folk at de jobber på Stortinget.
Ommøblering på Stortinget
Som kjent har
det også vært valg til Sametinget, og også her har FrP styrket sin
posisjon. Paradoksalt nok på grunn av at partiet vil legge ned hele Sametinget. Det er ikke noe annet enn en gedigen logisk brist; hvorfor
ønsker en å bli valgt til noe som en vil legge ved. Partiet har lange
tradisjoner for å se sammenhengen mellom ord og handling.
Så var
det med disse innvandrerne – folk med utenlandsk utseende eller nye
etniske minoriteter. Selv om Venstres Abid Q. Raja fikk flest
personlige stemmer, klarte bare Hadia Tajik fra Oslo Arbeiderparti å
komme inn på Stortinget. Partiene er fortsatt redde. Logikken her er
altså kun én av gangen. Det er bare en gang tidligere at en med såkalt
innvandrerbakgrunn ble stemt inn på tinget som ordinær
representant. Det var Høyres Afshan Rafiq, og nå er det altså Tajik. Det
var få partier som hadde plassert politikere med minoritetsbakgrunn på
sikker plass på sine lister. Partiene frykter at innvandrere skal danne
gjenger på tinget. Derfor er den tause avtalen partiene mellom at en av
gangen er mer enn nok – det er ikke ønskelig med snik-innvandrerisering
av Stortinget.
Folkelig begrep
Samtidig med den nye Soria Moria-erklæringen er det
ventet noen utskiftinger av ministre. Slike
omskiftinger eller omrokeringer blir vanligvis av politiske
kommentatorer omtalt som ommøbleringen, og det er kanskje er det like
greit. Folk flest er kjent med slike begreper. Vanlige folk driver
stadig med å ommøblere hjemmene sine. Ny salongsofa eller nytt kjøkkenbord.
Ny seng eller bare en ny, super madrass.
Jeg tenker kanskje det er på tide at det etableres et innvandrerting.
For meg er det usikkert
hva disse kommentatorene sikter til når de snakker om ommøblering av
regjeringen. Er det møtelokalene til regjeringen eller er det
menneskene som er medlemmer av en regjering? En minister eller en
stol, en madrass eller en statsminister? Er det ministerstolen eller
madrassministeren? Er det så nøye, det er likevel ytterst få som kan
vente seg telefon fra statsministeren om han ringer fra stolen eller
madrassen – eller han trenger en av delene.
Innvandrertinget
Jeg
trenger også litt ommøblering av kjøkkenet mitt og har lite penger. Så
jeg tok en tur i en såkalt innvandrerbutikk for og kjøpe meg… ja et par
billige innvandrere. Dette på grunn av den enkle logikken at når du er på
skobutikk kjøper du sko, og på musikksjappa kjøper du selvsagt musikk.
Men jeg fant ingen innvandrer på tilbud i innvandrerbutikken. Alle
forbereder seg på å komme på Stortinget. Men der slippes jo nesten
ingen til, og jeg tenker kanskje det er på tide at det etableres
et innvandrerting, på linje med Sametinget. Da kan en drive med
ommøblering mellom Stortinget, Sametinget og Innvandrertinget. De kan
ta seg av integrering og inkludering eller stilltiende ignorere
hverandre og leve i fred med hver sine kategorier av folk flest og
vanlige folk.
Det er det ingenting som kan gjøres med
fattigdomsproblemet i Norge. Ja, bortsett fra å bli forferdet. Men
vi alle kan jo prøve oss på samme tiltak som landets finansminister –
ærbødig be de fattige om unnskyldning.
Andre kan glede seg
over normalisering av norsk økonomi, renta vil snart gå opp,
arbeidsløsheten vil synke ytterligere og boligprisene vil stabilisere
seg. Uvesentligheter som natur, miljø og klima kan vi overlate til USA
og Kina, eller kapitalistene som de også kalles. Vi kan ta det med
ro…ting ordner seg til slutt.
