Fred, svineinfluensa og (slips)rasisme

Som kjent er Norge igjen kåret
til beste land å leve i, og samme dag som denne nyheten preget media, vandret
jeg en lørdag formiddag i gågata i en by i Norge og passerte en
liten torgplass. Her får jeg øye på et telt med mye utstyr ment til
skog og mark. Rett ved teltet står en stor plakat med teksten; ”Norge
har en vakker natur – uten ulv”… I alle fall har mannen fra det beste
landet å leve i, og som i sin tid ble ganske så kjent for uttalelsen om
”Bongo fra Kongo”, for lengst annonsert at årets Nobels fredspris
vil gå til mannen som hittil er mest kjent for sin elegante politiske
retorikk. I realiteten har USA okkupert flere land med våpenmakt
og militærstyrker – land der ikke er det fred.

Svineinfluensa og hijab
Fortsatt skremmer svineinfluensa
og i skrivende stund er åtte mennesker døde av denne i Norge. Forvirringen er fortsatt
stor om hvem som trenger vaksine – mennesker eller griser? For Norge er
et av de få land hvor grisene har fått svineinfluensa, og de er visst
nok smittet av mennesker. Selv om svinebønder hadde tatt alle forholdsregler
og til og med brukte munnbind, var smitten ikke til å unngå. Visst nok
holdt det ikke med et lite munnbind i grisefjøset. Kanskje hadde det holdt
med hijab eller burka framfor munnbind? 

Hijabdebatten har på nytt overtatt
det offentlige rom. Denne gangen er det rektor på en skole i Bergen som
vil forby hijab på skolen. Han argumenterer med pedagogikken og til
beste for barna. Som en god patriark og paternalist mener rektoren at
hijab er i veien for like muligheter for barna. Merkelig nok er han
for mangfold og et flerkulturelt samfunn. En enkel måte å si det på
er: ”Hijab er ikke norsk og elevene må kvitte seg med slikt før
de setter beina sine på en norsk skole – vi tåler ikke forskjeller.”

Diskriminering på etnisk grunnlag skjules, legitimeres og begrunnes med finurlige og sofistikerte ord.

Elevene skal ikke gå 
med hijab, ansatte i politiet ikke bære hijab og i rettssalene kan
ikke sikhene ha på seg turban. Motstandere av slikt argumenterer med nøytraliteten
til politiet og dommere. Men ingen ting i nasjonalstaten er nøytralt,
det vet vi. Hvis offentlige institusjoner i Norge skal gjenspeile mangfoldet
i befolkningen, trengs det både toleranse for ulikhet og aksept for
valgfrihet. Det betyr faktisk pluralisme i institusjoner og ikke bare
i Oslos gater og butikker.  

Kongen i moské
Så har Kong Harald og
arvtakeren besøkt en moské i Oslo for første gang. Her har kongen
understreket at han også er muslimenes konge. Samtidig viser det seg
at statsborgerskapseremonien for nye borgere har liten oppslutning. Det
er visst nok ikke særlig populært å legge ed og gi troskapsløfte
til kongen og fedrelandet, kun 20 prosent deltar på disse seremoniene.
Muligens kan en si at mennesker i dag vil ha medborgerskap framfor
statsborgerskap. Nasjonalstaten er ut! 

Den gamle statsministeren har skaffet
landet en ny samarbeidsregjering som nå består av like mange kjoler som
slips. Ingen med synlig kofte, hijab, sari eller turban er med. Begge
kjønn, stor alders- og geografisk spredning er et tradisjonell mangfold.
Statsministeren har søkt trygghet og likhet. Flest slips er å finne
i statsrådsposisjoner som tradisjonelt knyttes til mest makt og mye
status. Det mest radikale i den er at en kjole har gått fra finansdepartementet
og et slips har overtatt likestillingsdepartementet. Den avgåtte likestillingsministeren
med kjole sier i forbindelse med overleveringen av nøkkelen at den norske
mannen er best i verden og dermed er det betryggende å overlate posten til
et slips! 

Norge i Kongo
Kongo har lenge skapt store
overskrifter i Norge, og denne gangen takket være to barske nordmenn
som bare skulle drive forretninger, men havnet i rettssaler. Nå har
en blond advokat fra Norge reist til Kongo for å redde dem. Han uttaler
at rettsvesenet i Kongo bedriver piratvirksomhet og klientene hans ikke
får rettferdig behandling. Det minner om gamle misjonæroppfatninger
om Afrika og afrikanere. Men å antyde at uttalelsen kan være utslag
av rasisme, er tabu i Norge.  

Blir noen mørkhudede behandlet urettferdig i Norge, skyldes det selvsagt mangel på integrering!

For min del har jeg erfart
hvordan diskriminering på etnisk grunnlag skjules, legitimeres og begrunnes
med finurlige og sofistikerte ord. Noen professorer i antropologi og
sosiologi med kjole og slips er visst nok særdeles flink til å dekke
over slikt i Norge.