- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Året 2009 sluttet med en massiv ansamling av opportunistiske politikere fra hele verden, og politikøller brukt hemningsløst i Københavns gater. Sjeldent har vi sett så mange flyturer på så kort tid og så mye energibruk til ingen nytte, og alt sammen endte med en gedigen fiasko i klimaforhandlingene. De som forurenser mest, var minst interessert i å kutte ned. Verden går sakte men sikkert til helvete, det er ikke lenger et spørsmål om bare tro eller vitenskap, men mest om forbruk og politikk.
Helvete på jord
Virkelig helvete på kloden ble et faktum for tusener av mennesker, da det verste jordskjelvet på mer enn 200 år rammet Haiti. Selv om det ennå er vanskelig å tallfeste hvor mange mennesker som er rammet av jordskjelvet, vet vi at over førti prosent av befolkingen i Haiti er under 18 år, og de overlevende barna er de mest sårbare i denne naturkatastrofen. De vil slite med traumer i lang tid.
I Norge opplever mange kvinner helvete når de rammes av voldtekt. Ifølge politiet har tallet på overfallsvoldtekter økt betydelig, og de som utsettes for grusomheten er såkalte norske kvinner, og de som er overgripere betegnes av politiet som menn med utenlandsk opprinnelse. Livet snus umiddelbart for kvinner etter en slik brutal vold mot egen kropp. Hvorfor utsettes så mange kvinner for så mye brutalitet?
Å knytte sosial kontroll til noe muslimsk fenomen vitner om mangel på elementær samfunnskunnskap.
Helvete på Tøyen
Helvete opplevde også en tyrkisk-norsk-familie på Tøyen, da en 63 år gamle kvinne døde i påvente av ambulanse på Tøyen i Oslo 3. januar. Igjen er AMK-sentralen kommet i søkelyset. Gjør de en god jobb overfor alle innbyggere i Oslo uavhengig av folks klassebakgrunn eller hudfarge? Lydloggene både fra Sofienberg-saken og nå Tøyen-saken viser sider ved utøvelsen av yrket som er svært kritikkverdig. Lyd og bilder viser tydelig at det ikke er i samsvar mellom profesjonsetikken og utøvelsen av yrket, ei heller er oppførselen i samsvar med god profesjonell dømmekraft. Hvorfor skjer dette, og er det unntaket, eller står vi overfor et mer omfattende problem?
Sensasjon på Grønland
Men den mest sensasjonelle sosiologiske nyheten i det siste er det likevel Aftenposten som har stått for, når avisen lørdag 9. janaur skrev om sosial kontroll som angivelig foregår i bydelen Grønland. Problemet er hvordan folk med muslimsk bakgrunn som bor eller oppholder seg i området rundt Grønland i Oslo blir tilsnakket og skjelt ut for «upassende» oppførsel og klesstil. «Overvåkingen» rammer særlig yngre kvinner og homofile menn, og fenomenet med «moralpoliti» er økende i omfang.
Det er mulig at enkelte opplever sosial kontroll på Grønland som problematisk, men å gjøre det til et problem særskilt for bydelen eller knytte det til noe muslimsk fenomen vitner om mangel på elementær samfunnskunnskap. Sosial kontroll foregår nemlig i alle typer av samfunn både i privatsfæren og i det offentlige rom; på arbeidsplasser, skoler og på stortinget. Sosial kontroll med religiøs moralisme foregår også i dette landet. Det er bare å ta en tur på Sørlandet og Vestlandet, der bedehus og små kirkesamfunn har dette som sin hovedbeskjeftigelse. For mennesker tilhørende ulike religioner, og spesielt de som oppfatter seg selv som såkalt rettroende, opplever det som det største problem at andre ikke er som dem, og ser ikke seg selv som fanatikere. Mange nordmenn flytter fra distriktene, bygdene og små rigide samfunn nettopp fordi de opplever intoleranse for sin livsstil.
Elementært, Lysbakken!
Derfor ville fleste av de som har uttalt seg om dette som et stort problem, også likestillingsministeren som mener sosial kontroll er helt uakseptabelt på Grønland, ha stort utbytte av å gå på kurs i elementær sosiologi; mennesker og samfunn. Sosial kontroll har verken med muslimer, mangel på norsk språk eller fravær av såkalte norske verdier hos mennesker på Grønland å gjøre. Det er rett og slett noe allmennmenneskelig, ja akkurat som å drite – og at noen gjør det i buksa – kan være enig at det er en upassende opptreden, men det lukter mer vondt av journalister i Aftenposten enn fra Grønland.
Derfor passer det å avslutte med et annet oppslag fra samme avis, hvor det går frem at aller fleste innbyggerne er fornøyd med Norge som et land å bo i, og 1 av 4 av oss mener at vi bor i et nærmest perfekt land.
