Foto: Flickr
Det største ansvaret i verden må sies å være ansvaret for et annet liv. Og det er én ting å ha kjæledyr (enkelte klarer ikke å ta ansvaret for dem engang), men noe helt annet er å ha ansvar for et annet menneskeliv. Det paradoksale er da at det største, og vanskeligste, ansvaret er også det letteste å få slengt i fanget, frivillig eller ufrivillig. Det er bare å få en unge, og det kan hvem som helst klare (forutsatt at en er kjønnsmoden og vet hvordan det gjøres). Det virker nesten for enkelt, og det forstår en når en ser mennesker med unger, mennesker som absolutt ikke burde hatt unger. Ikke om alle mann var døde og alle land lå øde.
Langdryg prosess
Jeg sier dette med tanke på barna. For det er barna det går verst utover. De har ikke valgt å få udugelige foreldre. Og når foreldrene ikke klarer å oppfylle ansvaret skal (i teorien i Norge) staten ta ansvaret for disse barna. Men staten klarer heller ikke det (og kan igrunn kalles minst like udugelig som foreldrene). Skulle du derimot finne på å adoptere, da kan du forvente en grundig og langdryg prosess hvor alt som kan sjekkes blir sjekket, før du kanskje får lov til å ta deg av noen andres unger. Med dine egne unger kan du egentlig gjøre hva du vil, og er lettere å få enn å åpne konto i en norsk bank.
Egoistiske drittsekker
Men nå kan det virke som om jeg snakker om foreldre som misbruker og vanskjøtter ungene sine. Og jeg snakker absolutt om slike foreldre, men jeg snakker også om foreldre som skjemmer bort ungene til å bli uoppdragne drittunger, som igjen vokser opp til å bli uoppdragne egoistiske drittsekker (det er flere av dem enn vi liker å tro). Foreldrene har dessuten for lengt overlatt oppdragelsen til barnehagene og skolene, så hvorfor ikke overlate ungene fullt og helt til skolen? (Les: internatskole à la britisk boarding school).
Det finnes nok av unger i verden som trenger et godt og trygt hjem.
Adoptere heller enn å føde
Egentlig bør vi innføre fødselsstopp, og alle som vil ha unge kan adoptere (det finnes nok av unger i verden som trenger et godt og trygt hjem). Da kan alle vordende foreldre gå gjennom den tidligere nevnte prosessen (grundig og langdryg), og vi slipper å bekymre oss over at folk som ikke bør bli foreldre blir nettopp det.
