- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Det er fortsatt vanlig i Norge at flere mennesker bruker uttrykket ’folk fra andre himmelstrøk’ eller ’folk fra andre kanter av verden’. Kan ’verdens kanter’ stamme fra en tid da en trodde at verden var flat? Hvor kommer ord og uttrykk fra, og hva uttrykker vårt språk?
Askeskyene fra vulkanen på Island blokkerte flytrafikken flere dager og fortsatt har vi ettervirkningen av disse. Trolig har den påvirket statsministerens annonserte ’månelandingen’, og hele planen om CO2-rensing fra Mongstad er nå i tåka. Månen er okkupert og Mongstad befinner fortsatt seg på jorda. Derfor er det ikke noe behov for månelanding på Mongstad!
Spurv med pass?
Det har nylig vært feiret 17.mai, og jeg er videre ikke interessert i M for måne eller for Mongstad, men N for Norge og for norsk.
Fellesskapene i Norge må overvinne kategoriserende ordbruk.
I det siste har finansministeren i Norge lagt frem revidert nasjonalbudsjett. På grunn av finanskrise i Europa er det behov for å kutte utgifter i Norge. Norsk økonomi er fortsatt god, men det er viktig å holde norsk rente lav og norsk valuta stabil. Nav og NSB er stadig i krise og samferdselsministeren snakker ofte om norske tog, norske veier, norske bilavgifter. I turistsesongen hører vi ofte om norsk natur, norske fjorder og norske badestrender. Jeg lurer på hvor en finner norsk skog og norske spurver?
Nylig ble Bondelaget og staten enige om jordbruksoppgjøret, og norske bønder er fornøyde. Resultatet er at norsk kjøtt, norske grønnsaker og norsk melk blir dyrere. Jeg lurer på om det er ku-, geite- eller morsmelk som blir dyrere, og ikke om den er norsk eller ei.
Norsk, norsk, norsk
Statsministeren i Norge snakker om norske verdier, norsk demokrati, norske domstoler og det norske stortinget. Det hender at vi hører også om norske kvinner, norske menn, norske tenåringer, norske barn. I reklame hører vi ofte norske ganer, norsk hår og norsk hud. Hvilke mennesker siktes det til med norsk hår og hud?
Innen kultur og livssyn har vi norsk kultur, norske eventyr, norsk film, norske regissører, norske skuespillere, norske fotballspillere, norske forfattere, norske musikere, norske journalister, norske politikere og norske kirker, norske muslimer og norske jøder eller det sies norsk-pakistanere og norsk-amerikanere. Betyr ’norske lærere’ at de er lærere i norsk språk?
Inkluderende norskhet?
Hvorfor er det nødvendig å betegne alt i Norge enten med utgangspunkt i nasjonal identitet eller eiendommelighet? Det ’norske’ kan oppleves som ekskluderende for mennesker som ikke er ’norske’, og oppfatte bruk av det ’norske’ lite inkluderende. Er det for eksempel mulig å si ’Norges landslag, veier i Norge, skoler i Norge og mennesker i Norge’?
N er også for Naushad, og i Norge har jeg fått tildelt et personnummer også. Mer kjennetegn og kategorisering trengs det ikke av meg. Alle mennesker er vel først og fremst individer, og så inngår hver enkelt i større eller mindre fellesskap – i det store vi. Disse fellesskapene i Norge må overvinne kategoriserende ordbruk. Men det forutsetter nok at hele den ’norsk-tenkningen’ endres!
