Foto: Flickr
Den offentlige debatt om ytringsfrihetens grenser inntreffer med ujevne mellomrom. Spørsmålene som er oppe til debatt er; Hvor mye skal vi tåle av ytringer vi ikke bare er uenige i, men som vi også føler krenkende? Hva hvis ytringene er hatefulle, diskriminerende og står i motsetning til våre verdier?
Hvis jeg har skjønt en del debattanter riktig, skal vi tåle mye. Svært mye. ”Vi må tåle å bli krenket og det ekstreme må frem i lyset,” hevdes det. En kronikkforfatter skrev til og med at vi trenger mer krenkelse. Man kan undre seg over hvem ”vi” er. Det man vel egentlig sier er at innvandrere i alminnelighet og muslimer i særdeleshet må tåle å bli krenket.
Redselen for at ytringsrommet skal innskrenkes er påtagelig og sterkt. Vi må altså tåle krevende, krenkende og diskriminerende ytringer i det offentlige rom. Så langt er jeg faktisk enig.
Hvis folk vil dekke seg til fra topp til tå, er det lite staten bør gjøre med det. Ikke i toleransens navn, men fordi vi har ytringsfrihet.
Men hva med den religiøse ytringsfriheten – som bruk av hijab eller det heldekkende niqab?
Hva er forskjellen?
Spørsmålet er ikke om bruk av hijab eller niqab er religiøst eller kulturelt betinget. Spørsmålet er om vi kan mene at bruken av disse plaggene ikke er en ytring? Eller for å si det andreledes, hvis muhammedkarikaturer er ytringer, så er vel niqab det også?
Som kjent har Frankrike nå lovregulert hvordan kvinner kan gå kledd utenfor hjemmet og har forbudt bruk av niqab i det offentlige rom. Flere europeiske land vurderer det samme. Når fransk politi bøtelegger kvinner som bruker niqab i det offentlige rom, har de da samtidig forbudt en ytring?
Er vi som kjemper for ytringsfrihet like bekymret for denne utviklingen som vi er for retten til å kritisere islam offentlig?
I ytringsfrihetens navn
Jeg har vært på restaurant med niqab-kledde kvinner og undret meg på hvordan de skulle få i seg maten. De løftet like godt opp hele ansiktssløret, la det pent på plass på hodet og forsynte seg godt av både pizza og pasta. Ikke noe problem det ikke finnes løsninger på. Jeg har fortsatt svært liten sans for kvinners bruk av niqab. Jeg finner det egentlig opprørende, kvinnediskriminerende, og det krenker mine verdier. Men er det ikke nettopp det jeg skal tåle i et demokrati hvor ytringsfriheten står sterkt?
Hvis folk vil dekke seg til fra topp til tå, er det lite staten bør gjøre med det. Ikke i toleransens navn, men fordi vi har ytringsfrihet.
