- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Det er tidlig ettermiddag, men Shazia har ikke rukket å spise lunsj. Hun kjøper et stykke snickerskake og en farris i kafeen på Litteraturhuset. Før hun kom til intervjuavtalen la hun ut saker på nettmagasinet Blend, tidligere X-plosiv, der hun er redaktør og tok seg av en sønn som var hjemme fra skolen fordi han var syk. Hun rakk også å lese litt fortellende journalistikk i forbindelse med studier.
Skummel fremtid
Shazia var godt voksen da hun for to år siden begynte på journaliststudiet ved Høgskolen i Oslo. Hun har hatt praksis i TV2 Nyhetene og jobber nå som tilkallingsvikar der.
Før hun begynte å studere journalistikk, var Shazia trygg og sikker på fremtiden. Ett år før bachelorgraden er i boks, føles fremtiden skummel og usikker. Hun lurer på om hun er god nok. Det er beinhard konkurranse blant journalister, og Shazia vil ikke gi slipp på sin integritet eller gå på akkord med hvem hun er for å få en bestemt type jobb.
– Jeg er voksen i forhold til mange av de andre som er i det jaget, så jeg vet hva mine prioriteringer er, sier hun.
Talsmenn for norskpakistanere var veldig tradisjonelle. Jeg tenkte at det må da finnes noen som kan si det vi står for.
Et annet blikk
Tidligere lærer ved journalistutdanningen, Finn Sjue, sier han la merke til Shazia fra første stund. Han husker henne som en kunnskapsrik person med sterk empati. Han trekker spesielt frem en reportasje Shazia laget fra et eldresenter der hun, i stedet for kun å referere hva de eldre sa, snudde om på hele situasjonen og lot leserne få et inntrykk av hvordan det var der, ut fra hvordan hun selv opplevde det.
Shazia sier selv at hun ikke kan frigjøre seg fra sine egne følelser når hun lager journalistikk.
– Jeg har vokst mye og endret mening i mange spørsmål etter at jeg begynte på journalistutdannelsen. Ved å møte mange ulike mennesker blir man konfrontert med egne fordommer. Livet er fantastisk komplisert og det er så mange historier å fortelle, sier hun.
Smiler til narkomane
En av fordommene hun har lagt til side, er frykten for narkomane. Rusavhengighet er tabu i den pakistanske kulturen. Men etter å ha sett Margreth Olins film ”Engelen” forandret hun mening. Nå har hun pålagt seg selv å smile til rusavhengige hun ser på gata.
– De er så sterke mennesker, og jeg har så stor respekt for dem. De som sitter der med koppen er syke, sier Shazia.
Tror på Gud
Alle vi snakker med om Shazia trekker frem det sterke engasjementet hennes. Ektemannen Aways sier hun har en så sterk evne til å fokusere på en ting over lenger tid at det kan gå ut over hennes egen helse og velvære.
Shazia selv synes ikke bare det er positivt å ha et sterkt engasjement.
– Det er slitsomt å føle seg forpliktet til å ta den og den kampen. Men Gud har gitt meg en stemme og plassert meg her. Da kan jeg ikke bare kaste det bort.
Hun har vært samfunnsengasjert så lenge hun kan huske. Når hun var ung og så talsmenn for norskpakistanere uttale seg på tv, kjente hun seg ikke igjen i det de sa.
– De levde i sin egen verden og var veldig tradisjonelle. Jeg tenkte at det må da finnes noen som kan si det vi står for og mener, mimrer Shazia.
Forsvarte venninne
Nå sier hun selv hva hun mener, og hun er ikke redd for å si sin mening. Hun stod opp mot IslamNet [konservativ muslimsk ungdomsorganisasjon, red. anm] sin leder, Fahad Qureshi, da han på Facebook kritiserte en venninne av henne for ikke å gå med hijab. Qureshi svarte med å kalle Shazia en skam for islam.
Som troende muslim følte Shazia karakteristikken like vond som om hun skulle ha blitt stemplet som en dårlig mor.
Terrorangrepene 22. juli ble en vekker for henne, ikke bare hva gjelder høyreekstreme miljøer, men også om hva som kan skje dersom ingen sier fra.
– Etniske minoriteter har et ekstra ansvar fordi de når inn i innvandrermiljøene. Man må tørre å si fra om problemer internt, sier Shazia.
Slår alle veier
Hun blir provosert når minoriteter kritiserer mediene for å skrive om det såkalte moralpolitiet. Det er medienes oppgave å ta opp kritikkverdige forhold. Shazia mener de som kritiserer mediene heller bør forsøke å gjøre noe med moralpolitiet. Hun kritiserer også etnisk norske som mener at ytringsfriheten er hellig.
– Den er ikke hellig. Det finnes grenser for ytringsfriheten i loven, sier hun.
Shazia er utdannet fra BI og jobbet som økonom i 12 år før journalistikken tok henne.
– Det ga status og penger, men var ikke nok, sier Blend-redaktøren, som alltid har likt å skrive.
Da hun fikk sjansen som politisk og økonomisk analytiker i Ny Tid, hoppet hun av økonomikarusellen.
Elsker Bollywood
Når Shazia skal slappe av, liker hun å se Bollywood-filmer. Hun elsker filmmusikken og indisk såpeopera.
– Mannen min synes jeg er helt fjern, men jeg synes det er kjempegøy. Jeg vil ikke være en kultursnobb, sier hun.
Ektemannen møtte hun på BI. De har to sønner sammen på 13 og 8 år. Foreløpig er det lite som tyder på at noen av sønnene har arvet sin mors sterke engasjement. Shazia savner innimellom mer tid med barna. Det er viktig for henne at barna skjønner at hun engasjerer seg av kjærlighet til dem og andre barn.
– Jeg vil gi barna en bedre verden. Det er så mange fordommer. Jeg vil at de skal ha det godt, sier hun.
Flyttet fra Groruddalen
For noen år siden flyttet familien fra Groruddalen, der Shazia er oppvokst, til Lambertseter. Årsaken var at det var for få etnisk norske barn på skolen den ene sønnen skulle begynne på.
– Mangfold betyr etnisk norske og flerkulturelle sammen. Det er ikke flerkultur med 98 prosent minoritetsbarn. Det må være en blanding, sier Shazia.
Hun mener en av løsningene må være å få flere etnisk norske til å flytte til Groruddalen. Det handler om at lærerne skaper gode skoler.
Intervjuet er slutt, og den sterke, reflekterte kvinnen med den behagelige stemmen som sitter overfor meg kan endelig spise kaken som har stått urørt på tallerkenen under hele samtalen.
Om Shazia Sarwar (36)
Yrke: Redaktør i Blend
Sivil status: Gift, to barn
Gode egenskaper: Usnobbete, ærlig og gir mye av seg selv.
Dårlige egenskaper: Litt for direkte og godtroende.
Disse tre ville jeg ha invitert på middag: Maya Angelou (afroamerikansk forfatter), Toni Morrison (afroamerikansk forfatter) og Shah Rukh Khan (indisk filmskuespiller).