Jobbet på mottak, var selv papirløs: flere mottak har ansatt personer uten normert opphold i landet og dermed også brutt loven. Foto: ibestad.kommune.no
UDI skal legge ned asylmottaket for enslige mindreårige i Ibestad kommune ved utgangen av mai. I motsetning til andre steder, hvor etablering av mottak møtes med negative reaksjoner, har innbyggerne i den lille Troms-kommunen hatt fakkeltog og ordføreren selv kontaktet UDI for at de skal snu i saken.
Asylmottaket på Ibestad ble opprettet 1. november 2009 etter sterke oppfordringer fra statlige myndigheter, og har huset mellom 22 og 35 mindreårige asylanter.
Nå ser det imidlertid ut som om det er kroken på døra, etter at direktoratet har bestemt seg for å stenge mottaket, og flytte de 32 beboerne til andre steder. Kommunen har mottatt melding fra UDI om at mottaket blir nedlagt 31. mai.
Beklagelig Ordføreren i Ibestad kommune, Marit Johansen, synes det er beklagelig å ha motatt meldingen om nedleggelse.
– Opprettelsen av mottaket for enslige mindreårige i Ibestad kommune har vært et vellykket tiltak og hatt en positiv innvirkning på vårt lokalsamfunn. Myndighetene burde sett nedgangen i flyktningstrømmen til Norge, og ikke bidratt til en etablering som kun får livets rett i kort tid, mener hun.
– Hvor mye vil nedleggelsen koste kommunen i antall kroner og tapte arbeidsplasser?
– Ibestad mottak representerer 20 arbeidsplasser i mottaksdrift og kommunale tilbud, som blant annet undervisning og verge- og helsetjenester for asylantene. Kommunen er i tillegg huseier, og vil få et tap på cirka 1,5 millioner kroner i husleieinntekter årlig.
– Vi har invitert både UDI sentralt og regionalt, og samtidig også sendt orientering med invitasjon til statsminister Stoltenberg og konstituert justisminister Grete Faremo. Så langt har vi ikke mottatt svar på våre henvendelser, men regner med at disse må foreligge innen kort tid, sier Johansen. Hun er en av ildsjelene som kjemper for å beholde asylmottaket.
Kritiserer UDI: Ordfører i Ibestad kommune, Marit Johansen, sier nedleggelsen av asylmottaket vil føre til tap av arbeidsplasser i kommunen. Hun er kritisk til hvordan UDI har håndtert saken. Foto: Privat.
Foto : ibestad.kommune.no
Vi fikk ingen signaler fra UDI om at mottaket skulle legges ned bare et år etter etablering.
Ibestad kommune har gjennom et brev sendt til UDI 3. januar bedt direktoratet om å revurdere sitt vedtak om nedleggelse.
Folk i Ibestad kommune gikk i tog for ÃÂ¥ beholde asylmottaket. Foto: Beate Kiil Karlsen.
Foto : Beate Kiil Karlsen
Behovsbasert
Leder i UDI Regionkontor Nord, Bjørn Alf Fridfeldt, sier varsel om nedleggelse kan komme etter ett, tre eller seks år. Ifølge Fridfeldt er systemet for opprettelse og nedleggelse av mottak behovsbasert.
– Når UDI går til det skritt at vi legger ned et mottak, er det fordi behovet for asylplasser går ned, noe som er tilfelle i denne saken.
Han mener formannskapet i Ibestad ble godt nok informert på forhånd.
– I et møte informerte jeg om UDIs behov for mottaksplasser, og situasjonen i forhold til de mange asylsøkere til Norge som kom på det tidspunktet; både voksne og enslige mindreårige. Jeg forklarte hvilke krav som stilles til den som skal drive et mottak og hvilke krav som stilles til den kommunen som skal yte tjenester overfor mottaket. Det var aldri snakk om å pålegge kommunen å etablere et mottak, forklarer han.
Skjønner frustrasjonen
Regionkontoret har bygd ned svært mange mottak i løpet av 2010, sier han.
– Når man gjør en god jobb, så skjønner jeg at det oppleves som urettferdig og urimelig at arbeidsplassene legges ned, men sånn er situasjonen i mottaksverden; når det kommer mange asylsøkere må vi etablere mottak, og når det kommer færre, må vi legge ned. For oss er det en vanskelig jobb å skulle skille de enkelte mottakene fra hverandre slik at vi er sikre på at vi har gjort riktig vurdering når vi gir beskjed om nedleggelse.
Uenig Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet på Ibestad, Tor Meyer, er ikke i enig i begrunnelsen fra UDI.
– Når det gjelder møtet du sikter til, så fikk vi ingen signaler fra dem (UDI) om at mottaket skulle legges ned bare et år etter etablering når de først kontaktet oss, sier han oppgitt.
Meyer sier vedtaket har kommet som et sjokk på den knøttlille nord-norske kommunen. 20 arbeidsplasser står nå i fare, ifølge han.
– Noen har fått permisjon, enkelte andre er blitt sagt opp og har ingen jobb å vende tilbake til.
Solidariske – Handler kampen om fortsatt mottak på Ibestad om mer enn statlige overførte kroner og arbeidsplasser?
– Ved etableringen hadde vi et par folkemøter hvor det var flere som uttrykte skepsis. Når folk ble kjent med asylsøkerne så fikk man imidlertid et forhold til disse menneskenes skjebne. Jeg tror det har gjort utslaget og snudde folkeopinionen. Mens folk på andre steder lager naboprotester og reagerer negativt på opprettelsen av mottak, så går vi her på Ibestad på fakkeltog for å beholde det vi har fra før av, sier han.
