Fordomsbekjemperen Ubah Abduqadir

Abduqadir er foruten sitt verv i KIM kandidat til årets kommunevalg for Arbeiderpartiet. Nylig var hun på tur til hjemlandet. Hun besøkte Puntland-provinsen, en av Somalias fattigste. Her hjalp hun lokale kvinneorganisasjoner til på egne vilkår føre kampen mot undertrykkende tradisjoner.

– Er det noe folk setter pris på, så er det at andre viser vei på en måte som gjør dem selvstendige og motvirker stakkarsliggjøring og avhengighetstankegang, sier hun bestemt.

I fjor var jeg invitert til Somalisk Studentforenings årsmøte. Jeg fikk høre så mange suksesshistorier at jeg hadde gåsehud under hele seminaret.

Helt siden ung alder har den norsk-somaliske kvinnen følt et kall til å hjelpe dem nederst på samfunnsstigen. Kamp mot vold i nære relasjoner, brudd på arbeidsmiljøloven og mer morsmålsopplæring på skolen. Ingen sak er håpløs eller bortkastet for Ubah Abduqadir, uansett hvor vanskelig den skulle være. 

Veien har imidlertid vært lang og krokete for familiekvinnen med opprinnelse fra Mogadishu. For 20 år siden, da krigen i Somalia brøt ut for fullt, holdt hun på å ta gymnasutdanning. Drømmen var engang å kunne bli lege og hjelpe folk.

– Familien min og jeg måtte ut av Mogadishu så snart som mulig. Vi kom oss i sikkerhet i Nairobi og Kenya, og trodde vi skulle hjem igjen etter kort tid.

Utenlandsoppholdet viste seg i stedet å bli starten på et liv i landflyktighet. Fra Kenya kom hun til Sørlandet i 1994, og så videre til Oslo. Et nytt språk, nye vaner og nye kulturkoder å lære seg. 

Det som gjør mest inntrykk i møtet med Ubah er hverken utseende eller aksent, men pågangsmotet. Ubahs positive attitude ser ut til å skinne igjennom i alt det hun foretar seg, selv når det gjelder de vanskeligste spørsmålene.

– Jeg kan ikke nekte for at vi i det norsk-somaliske miljøet har våre utfordringer, spesielt som nyankomne. Samtidig synes jeg at man må være løsningsorientert. Vi kan ikke godta at folk ikke får jobb eller bolig på grunn av hudfarge eller opprinnelse. 

– Veldig viktig, særlig når det gjelder likestilling og sosial rettferdighet. Vi som har bodd utenfor Somalia, har tatt utdannelse og lært oss administrasjonskultur, stabilitet og integritet må se på dette som en forpliktelse. Vi er nødt til å hjelpe folk å lære å hjelpe seg selv. Folk må få føle at de er ressurssterke.

Hun merker også at somalieres selvbilde i Norge begynner å endres.

– Vi ser at stadig flere tar høyere utdanning, særlig jenter. I fjor var jeg invitert til Somalisk Studentforenings årsmøte. Jeg fikk høre så mange suksesshistorier at jeg hadde gåsehud under hele seminaret. Medienes bilde av somaliere i Norge som late, trygdemisbrukere og kvinneundertrykkere har ødelagt mye, ikke minst for oss selv. Heldigvis ser jeg at dette nå begynner å forandre seg, og at folk har begynt å gjennomskue disse mediekonstruerte oppfatninger, sier Ubah.

Skole er en av hennes mange hjertesaker. For Abduqadir er det ikke noe som heter faglig svake elever, men heller dårlig oppfølging.

– For en 11- eller 12-åring som har kommet fra svært dårlige forhold i hjemlandet så må man vurdere situasjonen nøye og følge opp eleven best mulig. Jeg vet at dette ofte kan være vanskelig å få til, ofte mangler menneskelige og økonomiske ressurser. Men man er nødt til å danne et samfunnsøkonomisk bilde av hvor mye det vil koste å reparere frafall.

– Hvordan ser du på morsmålsopplæring?

– Retten til morsmålopplæring bør styrkes og god morsmålsforståelse gjør det lettere å lære andre språk. Utviklingen av morsmålet er nært knyttet til personlighetsutvikling, kultur og identitet. Ved å miste muligheten for morsmålsopplæring risikerer også mange å miste muligheten til en likeverdig utdanning og deltakelse i det norske samfunnet.

 

Ubah nevner en barnevernssak fra ifjor som skrekkeksempel.

– Jeg fikk forespørsel fra kommunen om jeg kunne finne en tolk til en sak hvor ungjenta hadde mistet sitt morsmål somali. Moren kunne ikke norsk, og mor og datter var dermed ute av stand til å kommunisere med hverandre. Slikt må vi unngå. Og derfor er norsk og morsmål like viktige for at alle med minoritetsbakgrunn skal hevde seg. 

Høsten blir en veldig opptatt tid for henne, fylt med både kommunevalgkamp og mulig oppstart av en privatskole med fokus på morsmålsopplæring.

– “Morsmålsskolen” skal etter planen ligge på Holmlia. Ungene kommer blant annet til å lære sitt morsmål, kultur og historie. Pensumet har jeg allerede innhentet, kompetente lærere er på plass. Det eneste som gjenstår er å finne lokalene. 

– Nettverk har mye å si, både på godt og vondt. Uten nettverksbygging står man svakt hvis man skal finne seg en god jobb på feltet man har utdannet seg i. Og når selv etniske nordmenn med lite nettverk sliter, så kan du tenke på hvordan situasjonen er for en som har ikke-vestlig bakgrunn.

– Er holdningskampanjer nok for å få norske arbeidsgivere til å ansette flere av “oss” som ikke er lik “dem”?

– Jeg tror vi i Norge forlengst er modne for handling og direkte tiltak. Jeg ser fortsatt at mange arbeidsgivere fortsatt er for feige og ikke tør å ansette folk med et såkalt “rart etternavn”. Det kan være for å unngå konflikter på arbeidsplassen eller frykt for andre ting. Slik vi i vårt eget miljø gjør vårt for å takle våre problemer, bør også nordmenn 

i større grad utfordre sine egne fordommer og de praktiske konsekvensene av disse.

Når jeg spør om likheter mellom nordmenn og somaliere trekker hun igjen på smilebåndet.

– Jeg hadde ikke regnet med dette spørsmålet, for å si det sånn. Og det er jo sant at vi alle tenker for mye på hva som skiller oss fremfor hva som er felles. For å si det slik: hver gang jeg har vært nordpå så føles det som om det er “hjemme”. Gjestfriheten, folks høytlytte lynne, Nordlandfylkenes uberørte natur og livstempoet gir meg en følelse jeg bare får når jeg er hjemme i Somalia.

Sier Ubah med et lengsel i blikket. Men som også innser at kaffekoppen for lengst er ferdigdrukket og at en ny arbeidsdag venter henne.

Navn: Ubah Abduqadir.

Alder: 38.

Yrke: Nestleder i Kontaktutvalget mellom innvandrerne og myndighetene (KIM) og rådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Stiller også opp som kandidat til kommunestyrevalget for Arbeiderpartiet.

Opprinnelig fra: Somalia (Mogadishu)

Gode sider: Sterk, rettferdig og en som står på de svakes side. Liker å bli utfordret.

Negative sider: Kan fort bli utålmodig. Også litt for mye ja-person med tendens til å ha litt for mange baller i luften på en gang, som noen ganger kan gå utover familielivet.

Hvilke tre personer ville du invitert til middag?: Hadde jeg ikke vært i Somalia for noen uker siden, ville jeg sagt Maya Angelou, Rania, dronningen av Jordan og Dilek Ayhan. Etter turen må jeg revurdere dette og heller si at jeg vil invitere alle de overraskende ressurssterke kvinnene jeg snakket med og traff underveis.