Fra forelskelse til forpliktelse

Norsk-somaliske Zakaria Mohammed Ahmed (47), som er utdannet dataingeniør og leder for den somaliske organisasjonen Samadoon, giftet seg for en del år tilbake med sin utkårede. Familiefaren forklarer Utrop om de somaliske bryllups ulike ritualer og mysterier.

Ifølge Ahmed er forlovelsesfasen viktigere enn selve bryllupsfesten. 

Det er faktisk jenta som alltid, ifølge somalisk sedvane, har siste ordet når det gjelder giftemål.

– Som hos alle andre starter alt med at gutten og jenta forelsker og forlover seg. Gutten går så gjennom sin familie og spør jentas familie, og spesielt hennes far om lov til å ha henne som hustru.

Jentas familie kan så velge å akseptere eller legge forlovelsesprosessen på is.

– For jentas familie er det viktig at hun gifter seg med en som er redelig og ærlig, og som ikke sliter med rusproblemer. Familiefaren eller en annen mannlig slektning tar seg oppgaven med å finne ut om guttens bakgrunn og vurdere om han er passende for henne. Jenta får til slutt vite det man har funnet ut om han, og kan bestemme seg om hun vil gifte seg eller ikke. Tro det eller ei, det er faktisk hun som alltid, ifølge somalisk sedvane, har siste ordet.

– Hva med de tilfellene hvor det er tvang? 

– Hvis det skulle skje, så kan det være klansmessig eller kulturelt betinget – og en uting. Religionen sier helt klart ifra at tvang ikke skal forekomme.

Neste steg er forlovelsesseremonien. Jenta og hennes familie aksepterer guttens forespørsel, og ved at gutten takker og aksepterer hennes fars godkjenning er man formelt godkjent som et par. Deretter gjenstår de siste juridiske og religiøse formaliteter under “zakiah”-seremonien.

– Under “zakiah” skal en imam forrette, lese fra Koranen og erklære de to som et gyldig ektepar. For at seremonien skal godkjennes, må også to vitner i tillegg til familiene være tilstede. 

I forkant av seremonien skal også ekteparet erklæres som mentalt friske og jenta forhandle seg frem til en gunstig skilsmisseforsikring. 

– I somalisk kultur har vi to typer: meher og yarab. Førstnevnte kan sees på som obligatorisk og den andre som frivillig. Jenta kan selv bestemme beløpet, og for mange somaliske kvinner er dette en god ordning som kan sørge for økonomisk selvberging ved et eventuelt samlivsbrudd, sier Ahmed.

Da Zakaria giftet seg, var han på arbeidsledighetstrygd, og kunne ikke ha en stor fest og invitere venner eller familie.

– Bryllupsfestene er ikke obligatoriske, som det kanskje er tilfelle i andre kulturer. Folk som har dårlig råd, kan slippe.

–  Hvordan foregår selve festen?

– Hvis personene som skal gifte seg er moderat praktiserende muslimer, så er det mat, sang, dans og kjønnsblanding. Hvis paret er veldig religiøst, så har man to fester: én for kvinnene og én for mennene. Og uten alkohol eller musikk når det gjelder sistnevnte.

Ifølge Zakaria er det fremste kjennetegnet på somaliske bryllupsfester at de er veldig monokulturelle.

– Å se ikke-somaliere på disse festene er en sjeldenhet. Jeg var nylig på et afghansk bryllup, og så med en gang at det var mange flere med vestlig bakgrunn, særlig etniske nordmenn som var gift med afghanere. For meg var det en ny og spennende opplevelse, sier han.