Foto: Finn Ståle Felberg
- Eventyrlige Leila - 08.09.2013
- – Niqabforbud strider med menneskerettighetene - 03.09.2013
- Assad kapret kremjobben - 31.08.2013
Rune Berglund Steen er forfatter og kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter. Nå har han skrevet “Svartebok over norsk asylpolitikk”. Til Utrop sier han at mange asylsøkere opplever ikke å bli trodd selv om saksbehandleren deres aldri har møtt dem.
– Hvorfor skrive en svartebok over norsk asylpolitikk?
Fordi den kan skrives. Og fordi det finnes nok mennesker som lider under systemet, nok drastiske tiltak og dramatiske konsekvenser til å fylle 300 sider. Jeg har et håp om at mer kunnskap om de negative sidene ved asylpolitikken vil føre til endringer.
Politikerne bør ta innover seg hva politikken de vedtar faktisk betyr.
– Hva vil du si er hovedtendensen i utviklingen?
Fra 2003-2004 har det vært en sterkt negativ tendens. Ting snudde, og det har siden vært et betydelig antall dramatiske innstramninger og generelt få oppmykninger. Per i dag godtar vi et system som bryter mennesker ned heller enn å gi dem den beskyttelsen de skulle ha krav på.
– Hva må gjøres for å endre den tendensen?
Dagens asylpolitikk er preget av en altfor stor avstand mellom politikere og dem som blir berørt av politikken, og avstanden er størst for asylsøkere. Politikerne må få en tettere kontakt med asylsøkerne, som er de som blir rammet. Politikerne bør aktivt oppsøke og være ute blant asylsøkerne. De bør se og ta innover seg hva politikken de vedtar faktisk betyr.
– Hva mener du at utlendingsforvaltningen gjør feil?
Det største problemet er at beslutningstakerne ofte ikke møter asylsøkeren. Den eneste menneskelige kontakten asylsøkeren har under søknadsprosessen hos UDI, er normalt asylintervjuet. I enhver debatt om rettsikkerhet må det være helt elementært at de som tar beslutningen faktisk treffer vedkommende, men dette gjelder ikke asylsøkere. Dette ville ikke ha blitt godtatt om det hadde forekommet på et hvilket som helst annet område. Det burde ikke være mulig eller engang lov å fatte et vedtak i en asylsak uten at man har møtt personen det gjelder. Mange asylsøkere får beskjed om at deres historie ikke er troverdig, ofte på tynt grunnlag.
– Et eksempel på det er etiopiske Nega Abebawu Tekiebrhan, som har et tydelig brannmerke på kroppen og arr i ansiktet. Beslutningstakeren i Utlendingsnemnda møtte aldri Tekiebrha. Hører man ham fortelle i person om torturen, slik både jeg og en psykolog har gjort, er det derimot svært vanskelig ikke å tro på ham.
– Det kan av og til virke som om organisasjoner som jobber for de papirløses rettigheter vil ta inn alle fra konfliktfylte land, hva tenker du om det?
– Nei, det er ikke sånn jeg oppfatter det. Om du tenker på den papirløs-kampanjen ”Ingen mennesker er ulovlige”, er tanken at voksne uten barn som fortsatt befinner seg i landet i mer enn fem år etter avslag bør få innvilgelse. Da har de i praksis vært her i syv-åtte år. Det vil også gi utlendingsmyndighetene mer enn nok tid for å finne ut om vedkommende faktisk har et beskyttelsesbehov og til eventuelt å sende ham eller henne ut. Har de ikke klart dette på 7-8 år, mener vi at det bør settes en strek, og at det bør innvilges opphold.
– I de tilfelle hvor retur ikke lar seg gjøre, skyldes det gjerne at personene kommer fra diktaturer eller land som er i krig. Det er derfor de blir gående her så lenge.
– Jeg skrev heller ikke boka for at alle skulle bli, men for å påpeke ganske alvorlige svakheter ved systemet som avgjør hvem som får bli og hvem som skal sendes ut. Det er provoserende også for meg å se at mennesker med falske historier får opphold.
– Svartmaler asylpolitikken
– Rune Berglund Steen hevder at “mennesker på flukt daglig utsettes for urett” i Norge. Påstanden mangler han belegg for, hevder statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Pål K. Lønseth.
Lønseth svarer forfatteren og kommunikasjonsrådgiveren i Antirasistisk Senter i en artikkel på departementets nettside. Han mener Norge har to valg for å håndtere asylutfordringen.
– Enten å gi opphold til alle som kommer hit – eller kun til dem som risikerer å bli forfulgt der de kommer fra.
Statssekretæren slår fast at regjeringens politikk er basert på sistnevnte alternativ.
– Vi opplever bred støtte i befolkningen, for det er nettopp dette som er hele hensikten med asylordningen: Å gi beskyttelse til dem som risikerer forfølgelse i hjemlandet.
Han viser også til at om lag halvparten av dem som søker asyl i Norge får opphold.
– Om lag 15 prosent blir sendt tilbake til et annet europeisk land, for å få sin asylsøknad vurdert der. De resterende 35 prosent får avslag, etter en grundig individuell vurdering basert på norsk lov og internasjonale konvensjoner, skriver han.
Les også utdrag fra Berglund Steens nye bok på Utrop.no i morgen!
