Foto: Henrik Kreilisheim
- En flerkulturell miljøpolitiker - 31.01.2013
- Ser lyst på den flerkulturelle fremtiden - 08.01.2013
- Ny, “vitenskapelig” Koran-oversettelse - 05.01.2013
Det begynte med at Said Shafi Faryabi (17), som tar studiespesialisering på tredje året ved Hellerud videregående skole i Oslo, fikk tilbud fra skoleledelsen om å bruke et mer egnet rom rom for bønn enn den nedslitte kjelleren de brukte. Skolebyråden nektet bønnerom i Oslo-skolene etter at han fikk kjennskap til dette. I føgle flere medier var det Carl I. Hagen som presset gjennom dette forbudet under budsjettforhandlingene.
– Det er dumt, fordi skolebyråden ikke står ved det han sier. Før sa byråden at det er opptil hver enkelt skole å avgjøre det, mens nå sier han at det er forbudt. Dessuten har ikke vi bedt om å få et eget bønnerom, det var skoleledelsen som ba oss sende søknad om det. Før saken ble blåst opp i media, brukte vi å be i kjelleren.
– Har dere fått beskjed fra skoleledelsen om at dere ikke får bruke kjelleren heretter?
– Nei, men vi bruker den ikke allikevel, for sikkerhets skyld.
Forbudslinjen fører til at det oppstår motgrupper.
Bønnerom ikke særkrav
Cora Alexa Døving er forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, der hun arbeider innenfor feltet minoritetsforskning og vilkårene for tros- og religionsfriheten i Norge. Hun er uenig i skolebyrådens avgjørelse om å innføre forbud mot bønnerom i Oslo-skolen.
– Jeg er ikke enig i avgjørelsen, men kan, på et prinsipielt grunnlag, forstå skolebyråden, sier hun.
Hva kan forbudet føre til?
– Forbud fører ofte til en dramatisering av noe som i utgangspunktet ikke er det; en tillatelse til å kunne be i skolefriminuttene ville vært med på å avdramatisere forestillinger om muslimsk bønn som om det var en politisk handling. Det betyr ikke at man ikke skal ta på alvor den identitetspolitiske strømning som også finner sted blant muslimer.
– Om skolen hadde opprettet et bønnerom burde de følge med på at det ikke oppstår ekskluderende regler og styring der. Forbudslinjer fører til en styrking av identiteter i form av at det oppstår motgrupper.
Det gis inntrykk av at en liten gruppe ønsker særrettigheter i det norske samfunnet, hva synes du om det?
– Nei, bønnerom handler ikke om særrettigheter. Begrepet har en negativ klang og brukes eksplisitt om en bestemt gruppe. Faktisk har vi få gruppebaserte særrettigheter i Norge. I så fall er det nasjonale minoriteter som nyter godt av dem, og ikke innvandrerbefolkningen.
Et spørsmål om likebehandling
Regjeringen mener Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som et viktig organ når
det gjelder å skape forståelse for og kunnskap om problemer som ulike grupper kan
møte i praktisering av sin religion, heter det i følge statsbudsjettet.
Lise Tørnby er daglig leder i STL. Hun er skeptisk til forbudet mot bønnerom, og lurer på hva skolebyråden har tenkt å gjøre med kristne elever som bruker skolens lokaler til religiøs praksis.
– Dersom forbudet mot bønnerom implementeres, vil dette påvirke en lang tradisjon vi har i Norge der kristne skolelag holder andakter og ber i skoletiden, enten i klasserom eller egne stillerom, andaktsrom eller bønnerom. Dette blir problematisk i fremtiden, dersom andre religioner og livssyn ikke tilkjennes den samme muligheten. Likebehandling et viktig prinsipp i norsk tros- og livsynspoltikk. Vil skolebyråden stenge stillerommet som brukes til bønn av kristne elever på Lambertseter videregående skole, spør Tørnby.
Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker og samfunnsdebattant. Hun mener et nei til bønnerom er typisk Europa, og at det har sitt utspring i at denne verdensdelen lenge har forsøkt å få religion ut av offentligheten.
– Så kommer islam og vil ha respekt for religion, og det har vi jo ikke. Bønnerom burde helt klart tillates og religion må få bli en mer naturlig del av samfunnet, sier Herland.
Handler om ytringsfrihet
Rahim Nicolay Ali studerer statsvitenskap og har tidligere sittet i sentralstyret til KrFU. Han stiller seg uforstående til skolebyrådens utspill vedrørende bønnerom i Oslo-skolen.
– Jeg synes det er underlig at det finnes politikere som ønsker å forby dette. For meg vitner dette om en total mangel på forståelse og toleranse for andres tro.
– Hvor går grensen mellom menneskerettighetsfundert tilretteleggelse og særrettigheter?
– Ytringsfrihet og trosfrihet er faktisk menneskerettigheter som Norge har forpliktet seg til. For mennesker uten kjennskap og nært forhold til tro så tror jeg de ofte ikke forstår helt hva bønn er, og da oppstår det raskt fordommer. Bønn er veldig enkelt en ytring til Gud. Å forsøke å nekte noen en slik ytring på skolen, hjemmet, arbeidsplassen eller hvor som helst egentlig, er bare helt meningsløst.
I artikkel 18 i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter heter det nemlig at “enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.”
Ikke styre identitetsvalg
Trenger vi en standadisert identitet for å kunne leve sammen?
Døving mener identitet er et flytende begrep og at politikere ikke skal diktere folks identitetsvalg.
– Jeg tror at politisk styring av identiteter vil kunne føre til en identitetspolitikk som er verre enn den vi ser i noen ulike grupperinger i dag. Derimot tror jeg at en nasjonalstat bør ha noen sentrale fellesverdier for å fungere sunt. At nasjonalstaten er tydelig på grunnprinsipper som demokrati, likestilling, individets ukrenkelighet, rom for mangfold, at politiske institusjoner er sekulære er sunt og viktig, men disse verdiene kan lett utgjøre elementer i mange ulike identiteter.
Nicolay Ali deler Døvings synspunkt og mener at ethvert samfunn er avhengig av noen felles verdier og mål for at befolkningen skal klare å leve godt sammen.
– Jeg tror menneskerettighetene er et godt utgangspunkt. Ytringsfrihet og demokrati er eksempel på to verdier som jeg mener er helt ufravikelige. Når det gjelder standardisering av identiteter så mener jeg det er et blindspor. Vi som mennesker er alle forskjellige, og prøve å presse alle innenfor en bestemt tvangstrøye er ikke ønskelig og vil fungere helt imot sin hensikt.
– Er samfunnet truet av bønn og halal?
– Nei, bønn og mat kan verken reelt eller symbolsk true et samfunn. Begrepet snikislamisering som i sin tid ble lansert av FrP var ment å gi inntrykk av at sekulære institusjoner er under angrep fordi de åpner for noe ulik skikk og bruk. Jeg har problemer med å forstå hvordan bønn og halalmat skal true sekulære verdier, mener Døving.
– Tilretteleggelse i matveien gjelder ikke bare muslimer, men også ikke-troende på særdietter, jøder, kristne, hinduer og buddhister, sier Nicolay Ali. Men denne problemstillingen handler egentlig ikke om tro, men at vi er forskjellige mennesker som går på særdietter.
FrP uenig
– Det kan strides om hvorvidt Norge er en kristen stat eller en sekulær stat, men uansett mener Fremskrittspartiet at privat religionsutøvelse må skje i privat sammenheng og ikke i en offentlig institusjon. Misjonering og bønn er noe man kan drive med utenom skoletiden og utenfor skolens område, sier Ståle Urbye som er spesialrådgiver for FrP.
Et bønnerom kan jo bidra til at andre mennesker føler seg inkludert og dermed er mer lojale til nasjonen?
– Fremskrittspartiet vil anse bønnerom som ekskluderende og sekteriske, ikke inkluderende. Det antas at noen muslimer vil ha større lojalitet til religionen enn til nasjonen Norge, svarer Urbye.
