Foto: Liv Santos Holm
Et hovedsatsingsområde for Utdanningsetaten i Oslo har vært å heve språkkunnskapene til alle elevene i Osloskolen. Kartleggingsprøvene i 2002 av elever i grunnskolen viste svært dårlige resultater for minoritetsspråklige elever som hadde norsk som andrespråk. Før het spesialordningen “Norsk 2”. Substituttet for denne ordningen heter nå “særskilt språkopplæring”. Dessverre har man ingen tilsvarende oversikt over hvordan disse elevene gjør det etter grunnskolen.
Roger Møllmann, lærer ved Manglerud videregående skole, er sterkt bekymret for språkferdighetene.
– 40 prosent av klassen min er umotivert. Det hender at jeg møter elever som kan dårligere norsk enn en tiåring. Det at “Norsk 2” ikke eksisterer lenger, er en katastrofe, hevder Møllmann.
Utdanningsdirektoratet har ikke egen statistikk for resultatene til elever med minoritetsspråklig bakgrunn.
Han har jobbet som norsklærer på Manglerud videregående skole i 14 år, så han vet hva norskopplæring dreier seg om. Norskklassen hans består av 16 ulike nasjonaliteter.
– Vi slipper inn elever altfor lett inn på allmennfag. Er du ikke teoretisk flink, bør du bare ikke gå her. Det er opplagt at læreplanen er laget for flinke elever, hevder norsklæreren.
– Som far kan jeg fortelle at elevene ikke får bra nok oppfølging av foreldrene sine. Lekser, lesing ved senga og disiplin må til.
Utdanningsetaten svarer
Utrop henvendte seg til Utdanningsetaten i Oslo kommune for å vite mer om hvordan det har gått med språkutviklingen etter at Norsk 2 ble til særskilt norskopplæring. Etaten viser til tall for grunnskolen. Bare tre prosent færre elever er under bekymringsgrensen i syvende klasse, mens hele 22 prosent færre i andreklasse etter reformen i 2005. Jo yngre elevene er, desto lettere er det for dem å lære språket. Utrop har også sett på dataene og de viser at den nye ordningen har en mer positiv effekt på yngre elever, mens de eldre elevene bare viser en svak forbedring.
Med tanke på at mange elever på videregående elever skal videre rett ut i arbeidslivet, er språkferdigheter helt sentralt. Men det finnes ingen systematisk oversikt hvordan minoritetselever på videregående nivå gjør det i norsk.
– Utdanningsetatens dokumentasjon viste at det overordnede målet om å bedre de minoritetsspråklige elevenes grunnleggende ferdigheter i norsk i Osloskolen utviklet seg i positiv retning, hevder Hild Lamvik, kommunikasjonsrådgiver for Utdanningsetaten.
Direktoratet bekrefter ikke
Utdanningsdirektoratet, som har den nasjonale myndigheten, kan imidlertid ikke bekrefte kommunens påstand.
– Vår karakterstatistikk viser ingen vesentlig endring i resultatene for standpunkt og eksamen, verken nasjonalt eller fylkesvis. Utdanningsdirektoratet har ikke egen statistikk for resultatene til elever med minoritetsspråklig bakgrunn i ordinær norsk på videregående, meddeler Sissel Skillinghaug, fungerende avdelingsdirektør i vurderingsavdelingen.
Vidergåendeelever som tidligere fulgte læreplanen i norsk som andrespråk (Norsk 2) utgjorde en relativt liten gruppe, cirka 1 500 elever på landsbasis hvert år.
– Dette er ikke et tilstrekkelig antall elever til at det vil medføre endringer i karakterstatistikkene på nasjonalt nivå eller fylkesnivå, skriver Skillinghaug i en mail til Utrop.
FAKTA
Språkopplæring uten evaluering
* Kartleggingsprøver fra 2002 viste dårlige språkferdigheter blant minoritetselever
*Den tidligere ordningen “Norsk 2” ga dårlige læringsresultater
*Den nye ordningen “Særskillt språkopplæring” har ingen dokumentert forbedring for videregående elever
*Særskilt språkopplæring er en ordning bare for barneskolen
*Bare tre prosent færre elever er under bekymringsgrensen i syvende klasse, mens hele 22 prosent forbedringer kan dokumenteres i andreklasse etter reformen i 2005
*Alle elever har rett til språkopplæring og morsmål til de kan følge vanlig undervisning med resten av klassen
