Foto: Firuz Kutal
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
– Jeg ser ikke for meg at vi kommer til å endre det i overskuelig framtid, sa Tajik under pressekonferanse i forbindelse med framleggingen av utredningen fra Tros- og livssynsutvalget tidligere i dag.
Ledet av generalsekretær Sturla Stålsett i Kirkens Bymisjon, var utvalgets formål å gå gjennom statens tros- og livssynspolitikk. I to år har man gjort dette, og resultatet ble lagt frem i dag, med formålet å fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet.
Utvalgets rapport fikk tittelen Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk. Blant kulturtilpasningsforslagene som ble foreslått var blant annet å tillate bruk av religiøse symboler i politiuniformen som hijab og turban.
Gjennom sin verdinøytralitet nyter disse allmenn respekt, og ved å tillate religiøse plagg bryter man denne viktige nøytraliteten.
Bryter nøytraliteten
Stålsett-utvalget argumenterte for at utredningen “legges fram i en tid som både er preget av større mangfold på tros- og livssynsfeltet og av en større aksept for et slikt mangfold”.
Samtidig har de kritiske stemmene vært mange og mangfoldige. Ap og Frp, som på mange områder ellers har et diametralt forskjell på politiske visjoner, var nokså samstemte i denne saken. Også stemmer som SEIF-leder Gerd Fleischer, LIM-nettverkets Tina Shagufta Kornmo og samfunnsdebattanten og forfatteren Lily Bandehy har kommet med en advarende pekefinger. Sistnevnte har også vært ekstra hard i kritikken og kalt en mulig hijab-ja for “en trojansk hest for islamistene”.
For min del er det flott å se at motstanden er tverrpolitisk. Her handler det ikke om mangel på kulturell forståelse, overkjøring av religionsfriheten eller tilrettelegging for “det nye Norge”, slik forkjemperne for religionsplaggene har forsøkt å argumentere. Her handler om bruk av et bestemt religiøst plagg i en institusjonell sammenheng. Politi og rettsvesen er lovutøvende statsapparater. Gjennom sin verdinøytralitet nyter disse allmenn respekt, og ved å tillate religiøse plagg bryter man denne viktige nøytraliteten. Fokuset på tjenestemannen/kvinner blir på hans/hennes religion fremfor lovutøvelsen, i tillegg til at det kan settes spørsmålstegn om blant annet habilitet og likebehandling.
Avlyst debatten?
Reaksjonene har ikke latt seg vente. VG hevder kulturministeren har avlyst hijabdebatten ved å sette foten ned for tros- og livssynsutvalgets hodeplagg-ja.
Selv tror ikke jeg på dette. Hodeplaggs-problematikken innebærer for mange menneskers skjebne og tro til at det kan dysses ned. For mange handler det ikke bare om beskyttelse av tros- og livssynsfriheten, forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett. Men også om retten til å fremstå offentlig med sin identitet. Og at det i dagens Norge er stadig flere flerkulturelle som henfaller til dette.
Samtidig må det også være klinkende klart at frihet til religion også betyr frihet fra religion. At man midt i all emosjonaliteten bør skjønne fakta og realiteter. Norge skal være tolerant, mangfoldig og inkluderende, men at det finnes lover, regler og samfunnskontrakter alle skal forholde seg etter.
I dag vant fornuften fram. Så får vi håpe at det også blir tilfelle ved neste korsvei.
