- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I en verdensomfattende undersøkelse ble spørsmålet «hvem vil du helst ikke ha som nabo?» stilt til landenes innbyggere for å måle deres toleranse for andre etnisiteter. India, Jordan, Bangladesh og Hong Kong er de landene som skårer lavest og som peker seg ut som mest rasistiske i verden.
Dette kan overraske noen, spesielt at India kommer lavest på skalaen sammenliknet med andre land. Men vi som kjenner Sør-Asia, vet at tendensen som presenteres i undersøkelsen stemmer. For indere har ikke bare nedlatende holdninger overfor andre etnisiteter, men også til sine egne basert på kaste. Kastesystemet lever i beste velgående i hele det sørasiatiske kontinentet og på tross av religion.
Nylig kom jeg over en sørindisk film hvor de som spilte skurkene var hvite. Direkte rasistiske uttalelser og nedsettende paralleller til kolonitiden ble formidlet til seerne. Det så ut som hvite kom lavest på skalaen i kastesystemet. Og enda verre rasisme opplever de svarte turistene fra Afrika eller USA. Jeg har selv observert på flyplassen i Delhi hvordan en sikkerhetsvakt skjelte ut en afrikansk turist.
Toleransen for andre hudfarger, kaster og etnisiteter er likevel på bedringens vei i India. Toleransen er større blant utdannede og personer som har internasjonale erfaringer. Men situasjonen er langtifra ideell hvis vi sammenlikner med andre vestlige land. Denne typen rasisme gjennomsyrer alle ledd i samfunnet og kommer til uttrykk ved for eksempel partnervalg (ofte basert på arrangert ekteskap), hvem man inviterer hjem til seg, omgås med, hvem man ansetter på jobb, osv.
Jeg selv har vokst opp med dette i min landsby i Sri Lanka for 25 år siden hvor de fra lavere kaste ikke fikk komme inn i huset.
Et spørsmål om makt
Det er ingen hemmelighet at de øverste kastene i dag sitter med brorparten av makten både i politikken, kulturlivet, blant statsansatte, eiendomsutviklere, forretningsmenn osv. Gjennom flere generasjoner har disse fått fordeler, hatt bedre råd, bedre helse og nettverk som de har benyttet for å bli enda rikere og bedre, mens de fattige forblir fattige. Rasisme basert på kaste er det mest ødeleggende systemet, ikke bare i India, men også i Sri Lanka, Pakistan, Nepal og Bangladesh.
Jeg selv har vokst opp med dette i min landsby i Sri Lanka for 25 år siden. Da var praksis at de fra lavere kaster ikke fikk komme inn i huset. Siden vi likevel måtte forholde oss til dem på grunn av “lavkasteyrker” de utførte (frisører, renholdere, fiskere, osv) skulle vi passe på å vaske oss før vi kom inn i huset hvis vi hadde vært borti dem. I dag kommer kasteforskjeller til uttrykk ved at man ikke gifter seg med dem, ikke omgås dem privat, og skillet forsterkes ytterligere ved at de fra lavere kaster er overrepresentert med sosiale problemer. Heldigvis har krigen i Sri Lanka ført til at kastesystemet har fått mindre gehør her enn i India.
Godt ideal i Norge
I den ovennente undersøkelsen kommer Skandinavia ut som mest tolerant sammen med Nord-Amerika, Australia og deler av Latin-Amerika. Det betyr ikke at rasisme ikke finnes i Norge. Det er blitt dokumentert rasisme i alle områder, og på en måte kjenner jeg igjen paralleller til kastesystemet i India på samfunnsområder i Norge, bare i mindre grad. En av forskerne, Steve Saideman, laget et annet kart som viste at Norge er blant landene med større gard av homogen folkegruppe, mens Canada er det landet som er mest mangfoldig og som er tolerant samtidig. Rasismens form, uttrykk og grupper som utsettes for dette endrer seg med tiden, men det beste i Norge er at mange forsøker å ha som ideal å ikke diskriminere.