Foto: Grazyna Skarpås
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Jeg er oppvokst i en religiøs familie, men er ikke-praktiserende muslim. Det er flere og sammensatte grunner til at jeg ikke er religiøs. I utgangspunktet er hovedbudskapet til alle religioner at mennesker skal være gode og gjør gode gjerninger. En trenger ikke nødvendigvis å være religiøs for å være et godt menneske, forteller Masoome Sobut, som kom fra Iran i 1992.
– Religiøsitet fører ellers med seg begrensninger som jeg ikke setter pris på, sier hun.
Syv av ti iranere i utvalget til SSB var oppdratt som muslimer. En av ti var oppdratt i en annen religion. Men bare halvparten av disse tilhørte fremdeles denne religionen.
Grunnen til at kvinnene gir slipp på religionen er at de ikke har behovet for å leve dobbeltlivet sitt lenger.
I undersøkelsen fremkommer det at både kvinner og menn fra Iran er lite religiøst aktive, i den forstand at få deltar på religiøse møter, eller bønn arrangert av trossamfunnet, noe som forklares med at de er relativt sekulære. Dette henger sammen med at mange iranere i Norge nettopp har flyktet fra Iran for å unnslippe det islamske regimet i landet, skriver SSB.
Dropper dobbelmoral
– Et av kjennetegnene i en religiøs/ideologisk fundert stat er at det oppstår en betydelig dobbeltmoral, en til bruk hjemme og en til bruk i de offentlige rom, sier Amir Mirzai. Han mener grunnen til at kvinnene gir slipp på religionen er at de ikke har behov for å leve et dobbeltliv lenger.
– De vil gi slipp på den delen av dobbeltlivet som ikke fungerer i det norske samfunnet, sier Amir Mirzai. Det er ingen enkel vei å gå, og de individuelle forskjellene vil være store. Dette er en av de positive sidene ved det norske samfunnet – behovet for dobbeltmoral er adskillig mindre enn i andre land. Denne mangelen på dobbeltmoral gjør også Norge til ett av verdens minst korrupte land.
Fant kjærligheten på nettet
Sobut traff mannen sin på nettet og han er også iraner. Siden har de giftet seg og stiftet familie. I dag er de foreldre til to barn på henholdsvis 3 og 4 år. Sammen med au-pairen deler de på husarbeidet.
– Au pairen tar seg stort sett av husarbeid, henting og levering av barn til og fra barnehagen samt matlaging i hverdager. Jeg tar meg av ekstra oppgaver som skal gjøres i hverdagen, og mannen min hjelper til der det er behov. Han tar seg ellers av familiens økonomi og er den som har hovedansvar for vedlikehold av bolig og bil.
Selv bruker hun mer eller mindre fire timer på husarbeid i uken. Hverdagen vier hun til jobb og familie.
– Jeg står opp rundt klokken seks, spiser frokost, gjør meg klar. Jeg rekker å være litt sammen med mine barn, før jeg kommer meg ut av huset klokken syv. Da er jeg på jobb fra åtte til fem over halv fire og er hjemme igjen rundt fem. Så spiser jeg mat, leker med barna og legger dem i syv-tiden.
Utdanning er nøkkelen
Sobut jobber som sosialkonsulent med bachelor i sosiologi og er en aktiv deltager i samfunnsdebatten. For henne er utdannelsen viktig.
– Forskjellen mellom iranske kvinner og deres søstre fra andre muslimske land, er at de i langt større grad tar høyere utdanning. Kvinnelige studenter utgjør i dag 65 prosent av studentene i Iran. Landet har en høyt utdannet befolkning og kvinnene er godt synlige overalt.
Sobut mener utdannelse har gitt iranske kvinner muligheten til å kjempe for likeverd og respekt.
– Utdanningsnivået påvirker både yrkesaktiviteten blant kvinner og likestillingen hjemme. To-inntektsfamilier er helt normalt i Iran.
– Hvordan bør forholdet mellom kjønnene være i et ideelt samfunn?
– I et idealt samfunn bør kjønnene være likestilt og ha like rettigheter og plikter. I et parforhold der begge er i full jobb bør de bidra mest mulig likt i husarbeid og barnestell.
Iranske kvinner har flere norske venner
SSB sin levekårsundersøkelse tar for seg hvordan kvinnene vurderer sine norskferdigheter, deres
I samtlige av nasjonalitetene SSB tok for seg vurderte kvinnene språkferdighetene sine som dårligere enn det mennene vurderte sine som. Men blant iranere var det knapt noen forskjell.
Husarbeidet er jevnere fordelt i parforholdet
Forskjellen på hvem som bruker mest tid på husarbeid i et parforhold er minst blant dem fra Iran når det gjelder muslimske land. Det er nærliggende å tenke at mye tid brukt på husarbeid går hånd i hånd med ikke å ha jobb. Og slik er det til en viss grad – i mange grupper bruker de sysselsatte mindre tid på husarbeid enn de som er uten jobb.
Yrkesaktive kvinner bruker noe mindre tid på husarbeid enn kvinner uten jobb. 47 prosent av kvinner uten jobb bruker 20 timer eller mer i uka på husarbeid, mot 31 prosent av kvinner som er i jobb. Å bruke så mye tid på matlaging, rengjøring og vask og stell av tøy, er langt mindre vanlig blant menn. Og de bruker lite tid uavhengig av om de har jobb eller ikke.
Iranerne skiller seg ut ved at 16 prosentpoeng flere kvinner enn menn har en god norsk venn, mens i de fleste andre landegrupper er det mennene som har flest norske venner.
Saken sto første gang på trykk i Utrops papirutgave nr 6-2013, som kom ut i februar i fjor.
