Muslimsk skole skaper kontrovers

Den muslimske grunnskolen som mest sannsynlig åpner til høsten, har fått mye mediaomtale etter at vedtaket ble kjent. Det er delte meninger om skolens bidrag til samfunnet. Arbeiderpartiets Andreas Halse sier partiet hans er negative til denne skolen av to grunner.

– Vi hadde veldig dårlige erfaringer med Urtehagen skole. Den var dårlig ledet, det var rot med regnskapet, og da skolen brått ble stengt, måtte kommunen på kort varsel ta over ansvaret for over hundre elever. Det var ikke bra for elevene, og det var vanskelig for Osloskolen å håndtere, sier Halse. 

– Det er det samme miljøet som har fått innvilget søknaden til en muslimsk grunnskole, derfor mener vi at det er grunn til å være varsom. Å drive skole er ikke noen lek. Ved Stortingets behandling av privatskoleloven skrev også flertallet at seriøsiteten til søkeren er noe som skal vurderes når man innvilger en søknad. På bakgrunn av de erfaringene Oslo kommune har, ber vi derfor om at departementet gjør en ny vurdering av skolen, sier Halse.

En stopper for mangfoldet
Arbeiderpartiet ønsker ikke flere religiøse skoler i Oslo. De mener at egne grunnskoler for ulike trosretninger vil motvirke målet om et velfungerende og mangfoldig samfunn basert på gjensidig respekt og forståelse for forskjellighet.

På bakgrunn av de erfaringene Oslo kommune har, ber vi om at departementet gjør en ny vurdering av skolen

– I debatten har vi kritisert både denne skolen, og den nye kristne grunnskolen som nå er foreslått etablert i Groruddalen. Vi har vært opptatte av å være konsekvente, og at det samme regelverket skal gjelde uansett hvilken religion man tilhører, sier Halse.

Kan fungere bra

Anniken Hauglie (H), byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, sier derimot at Høyre generelt er positive  til private skoler og mener disse kan være et godt og viktig alternativ for elever som ønsker det. De er derfor ikke negative til etablering av en muslimsk skole.

– Så vidt vi kan se, bygger den nye skolen i stor grad på det samme miljøet som den gamle. Det er imidlertid opp til statlige myndigheter å avgjøre om skolen skal etableres eller ikke, sier Hauglie.

Friheten til å velge
Neneh Bojang er grunnlegger og leder av InterAfrican Committe.

– Toleranse er nøkkelordet i denne saken. Vi har for eksempel Den internasjonale skolen i Oslo, som datteren min går på. Hun lærer norsk, men resten av undervisningen foregår på engelsk, sier hun.

Bojang synes en muslimsk grunnskole er bra fordi den gir muslimske foreldre muligheten til å velge.

– Å lære om islam og ha undervisning på arabisk er ikke dårlig i seg selv. Det som er uakseptabelt, er om skolen lærer elevene å bli ekstremister, noe jeg ikke tror er tilfellet, sier Bojang.

Bojang tror ikke den muslimske grunnskolen vil føre til segregering.

– Det er intoleranse som fører til segregering, ikke en skole hvor hovedfokuset er læren om islam.
Hun tror at den muslimske grunnskolen på lik linje med andre skoler vil dekke pensum og gi elevene den utdannelsen de har krav på.

Ja muslimsk skole
– En muslimsk grunnskole skole vil bidra positivt i storsamfunnet. Med god innsikt og kontroll fra lærere kan ekstreme holdninger holdes i sjakk, sier forstander for Det islamske forbundet i Norge, Basim Ghozlan.

– Kan det forekomme segregering av muslimske barn?

– Det kan forekomme, men ikke nødvendigvis. En muslimsk skole kan være like inkluderende og blandet på lik linje med norske skoler. Muslimske skoler er åpne for alle religioner, sier Ghozlan bestemt.

En muslimsk skole vil dekke behovet for en konkret gruppe i samfunnet. For denne gruppen vil skolen være best, mener Ghozlan.

– Både av prinsipielle og praktiske grunner er denne skolen viktig. Prinsipielt fordi Norge har 

godkjent kristne skoler. Politikere kan ikke forskjellsbehandle religiøse grupper. Praktisk fordi en muslimsk skole vil kunne bidra til bedre kontroll av hva som undervises i religion for muslimske elever, sier Ghozlan.

Han påpeker at en muslimsk grunnskole vil overbevise muslimer om at storsamfunnet er inkluderende.

– Må gjøres riktig
Ghozlan understreker at selv om skolen går under betegnelsen “muslimsk”, betyr ikke dette at skolen

– God kvalitet i alle ledd er nødvendig for at skolen blir bra. Alt fra ledelse, undervisningsplan, læremateriell og omgivelsene bidrar til en bra skole, sier Ghozlan.

Utrop har vært i kontakt med Mødre for muslimsk grunnskole, men har ikke lykkes med å få en uttalelse fra gruppen.

Professor: – Én grunnskole for alle er det beste
– Jeg stemmer for én felles grunnskole for alle elever, uansett sosial bakgrunn, kjønn, evner, etnisitet

og religion, sier skoleforsker Gunn Imsen.

Imsen er professor i pedagogikk ved Pedagogisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, og har lang erfaring som lærer i skolen, som pedagogikklærer og forsker.

Imsen er for en skole som er inkluderende, tolerant og tilpasset elevenes forutsetninger, og som gir kunnskap til alle om alle store religioner.

– Skolen skal ikke drive med forkynnelse ut fra noen som helst religion. Den religiøse oppdragelsen mener jeg foreldrene skal sørge for. Bare på den måten kan vi få et inkluderende samfunn preget av toleranse og respekt for forskjellighet, sier Imsen.