Foto: Asker kommune
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Eriksson varsler en gjennomgående og helhetlig gjennomgang av alle velferdsordninger. Sentralt i denne nye samfunnskalkylen står den grundige (men også for mange omstridte) rapporten fra Brochmann-utvalget.
– Integrering i produktivt arbeid er en nøkkelfaktor for å fremme langsiktig bærekraft. Velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse for å opprettholde et sjenerøst og universelt velferdstilbud. Utvalgets analyser viser at det er behov for noen justeringer av norsk politikk, var hovedkommentaren fra professor Grete Brochmann og Velferds- og migrasjonsutvalget som sto bak rapporten.
Året var 2011 og Audun Lysbakken var barne-, likestillings- og inkluderingsministeren som mottok rapporten. Tonen var klar: innstramninger måtte til. Nå som Lysbakken og resten av de rødgrønne er i opposisjon har denne hete poteten falt i en Frp-politikers arbeidskontor
Gode intensjoner med uheldige konsekvenser
Som bakgrunn for denne foreslåtte innstramningen ligger ønsket om å stoppe trygdeeksport fra Norge til andre land, og herunder også å hindre sosial dumping og annet kriminalitet. Konsensusen blant Erikssons partifeller er sikret.
Samtidig er meningene om velferd og migrasjonspolitikk svært delte. Ofte er man fra eksperthold uenige om hvor lenge (eller om i det hele tatt) velferdsstaten kan bestå sålenge dagens innvandringsnivå holder seg. Enkelte går så langt som å hevde at fortsatt høy innvandring forutsetter en sterk nedsettelse eller delvis avskaffelse av velferdsstatens goder for de nyankomne ikke-norske statsborgere. En stadig økende andel av høyresidens politikere støtter slike tiltak, mens deres opponenter kaller dette for velferdssjåvinisme.
Vil gå utover mange
Erikssons og de blåblås intensjoner om å stramme inn på utgiftsposter føyer seg til god kuttistisk høyrepolitikk. Men det som verre er, i mitt syn, er at enkelte vil rammes på urettferdig vis.
Arbeidsministeren glemmer han at kuttene og innstramningene han foreslår ikke bare går utover folk uten lovlig opphold i Norge eller “trygdejuksere” (som enkelte så elegant liker å kalle dem), men også utover folk som har rettmessig krav til den pensjonen eller andre velferdsgoder. Folk som har kommet unge til Norge, har hatt et langt og slitsomt arbeidsliv, og ofte endt opp syke.
Jeg lurer på om Eriksson har disse i tankene? At det er nettopp disse som i mange år har renset toalettene på Oslo S, kjørt buss og trikk, bygget hus og reparert heiser. Tatt de tyngste jobbene i samfunnet vårt. Altså ikke unnaslunterere eller trygdesnyltere. Og nå får man denne nyttårsgaven fra den nye regjeringen.
En restrukturering av velferdsgodene er man nødt til å se på. Men ikke for enhver pris.
