Foto: Andrea Pokrzywinski
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Siden Norge er et av landene som støtter innskjerpingen av de internasjonale sanksjonene, frykter Solberg konsekvensene for det tradisjonelle samarbeidet over grensen i Nord-Norge.
– Nå blir det tyngre for næringslivet og energisektoren. Og russlandsdimensjonen i nordområdesatsingen vil bli mindre i årene framover, sier Solberg til Dagens Næringsliv.
En av de største samarbeidsmarkedene mellom begge landene er fiskeri- og sjømatnæringen. Utrop tok kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet for å høre om bekymringen for tapte arbeidsplasser.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker uttalte seg følgende:
– Som tiltak for å gi næringen tid til å skaffe seg nye kunder er det bestemt å åpne for at oppdrettsnæringen kan la fisken stå noe lenger i sjøen for å avhjelpe den vanskelige markedssituasjonen som følge av Russlands importforbud. Samtidig utvides adgangen til å flytte deler av sildekvotene over til 2015.
Konkluderer forsiktig
Kommunikasjonssjef i Sjømatrådet, Geir Bakkevoll, forteller til utrop.no at man må være forsiktig med å konkludere på konsekvenser etter en måned med russisk importforbud.
Bakkevoll viser også selv til følgende uttalelse fra Ragnhild Dahle Heen, markedssjef for ørret i Norges sjømatråd, hvor man forklarer hva næringen vil gjøre videre.
– Norsk sjømatnæring er kjent for å være globalt rettet, innovativ og ha en stor evne til å se nye muligheter og snu seg etter disse.
Etter planen har Sjømatrådet besluttet å fryse planlagte investeringer i Russland og flytte disse til andre markeder. Styret i rådet er blant de som mener imidlertid det er viktig å avvente situasjonen for å få bedre oversikt over konsekvensene av eksportforbudet til det russiske markedet, og ønsker ikke å disponere de 15 millioner som er avsatt av styret på nåværende tidspunkt, ifølge seafood.no.
