Foto: Are Vogt Moum
– Vi må aldri gjøre den feilen at vi sier: “Det som skjer i Midtøsten, rettferdiggjør radikalisering og ekstremisme”. Men det er også feil å ikke snakke om det. Det er på tide å ta debatten om Midtøsten. Da Bush sa “hvis du ikke er med oss, er du mot oss”, gikk startskuddet for den polarisering av debatten om innvandring og integrering som vi har sett siden. Det må vi motarbeide.
Nagdi mener skoler er en god arena for å ta debatten med de unge og la dem komme til orde med sine synspunkter på f eks krigen i Syria. Men denne debatten er ikke det viktigste. Den er bare utgangspunktet for en bredere debatt om integrering, identitet og muligheter unge minoriteter har i vestlige land.
– I dag er det mange unge som bare ser det negative ved Vesten, godt hjulpet av ekstreme propagandamakere på nettet og i radikale miljøer her i Europa. Dette er en stor svakhet ved den informasjonen unge har tilgang på. Vi må være offensive og tilby en annen, mer realistisk fortelling om livet her i Europa og hva det har å tilby. Vi må formidle til de unge alt det positive Europa og Vesten for øvrig gjør. Bare tenk på hvordan EU og andre europeiske aktører agerer når det skjer en naturkatastrofe ute i verden. Det har skjedd gang på gang at store millionbeløp kommer på bordet på svært kort tid for å hjelpe folk andre steder i verden. Et annet positivt aspekt er jo beskyttelsen Europa har gitt til millionvis av flyktninger til siden andre verdenskrig.
En forelder som sitter og ser på tv, mens ungdommen sitter med laptop-en på rommet sitt, lar verden komme ufiltrert inn på barnerommet.
Rettssikkerhet og velferd
Nagdi mener også det er meget viktig å trekke fram de positive sidene ved hvordan institusjonene fungerer i Vesten.
– Her i Vesten har alle rett til utdanning. Vi har rettssikkerhet og velferd. Dette er ordninger og goder som vi kan være stolte av som bør danne utgangspunktet for en felles identitet. Ved å trekke frem og forklare disse sidene ved vestlige samfunn, bidrar vi både med mer kunnskap og vi vi viser klart og tydelig at de positive sidene ved de åpne, demokratiske og fremgangsrike systemene i Vesten mer enn veier opp for de negative sidene. Selvsagt er det mye som er galt og skjevt her i Vesten også, men det er ikke hovedbildet.
Nagdi er likevel bekymret for segregering i vesteuropeiske land.
– Integrering skjer i nærmiljøene der folk bor. Integreringsarbeidet må foregå der. Vi kan snakke så mye vi vil om politikk, både utenriks og innenriks, men det hjelper ikke hvis folk ikke er inkludert og føler at de hører hjemme i landet de bor i. I England har vi dessverre sett en tendens til at det er lite kontakt på tvers av kulturer.
Hverdagsintegrering
Han mener regjeringen i England har vært for opptatt med å snakke med eksperter og akademikere om ekstremistiske ideologi og kartlegge nedslagsfeltet og for lite opptatt av kontakt mellom mennesker i hverdagen.
– Hvordan skal slik hverdagsintegrering foregå i praksis?
– Jeg tror vi som er etablerte innvandrere med lang botid kan spille en viktig rolle. Det samme gjelder selvsagt majoritetsbefolkningen. Vi må begynne med det helt enkle, nemlig familien og rollen som forelder. Jeg pleier å bruke meg selv som eksempel: Jeg har barn og barnebarn og jeg har en interesse av at de klarer seg godt i det samfunnet de lever i, at de har en fremtid her. Vi må se på hva vi har til felles. De aller fleste innvandrere og flyktninger kom til Europa på grunn av friheten som finnes her, eller på grunn av de økonomiske mulighetene. Det må vi formidle til de unge. Da blir det lettere for dem å se at Europa har noe verdifullt å tilby dem og dette verdifulle er det samme som foreldrene i sin tid oppsøkte.
– Det høres ut som du mener at denne typen samtaler skjer i for liten grad i dag?
– I England har vi sett at foreldregenerasjonen har vært opptatt av å skaffe seg jobb og bolig, men de har i mindre grad engasjert seg i hva som skjer med barna når de skal finne seg til rette i et samfunn som er helt annerledes enn det de selv vokste opp i. Det er ikke fordi foreldrene er uinteressert, men fordi de har brukt alle sine krefter på å bli integrert i arbeidsmarkedet. De forstår i for liten grad identitetskonfliktene barna deres står oppe i. Det er blant annet sivilsamfunnets og skolenes oppgave å få minoritetsfamilier til å føle seg hjemme i det nye landet, sier han og fortsetter:
– En forelder som sitter i sofaen og ser på tv, mens ungdommen sitter med laptop-en på rommet sitt, lar verden komme ufiltrert inn på barnerommet. Er foreldrene klare over dette? Hvor mye følger de med på hva de unge gjør, hva slags folk og tanker de kommer i kontakt med? Dette er foreldrenes ansvar. Men det er tosidighet her. Majoritetsbefolkningen må involveres. Vi må passe oss for å skape delte samfunn der vi er mistenksomme mot alle som er annerledes. Istedet må vi invitere til dialog og sosialt ansvar på lokalt nivå. Jeg har selv sett at grasrotinitiativer for praktisk integrering fungerer, men noen må selvsagt ta initiativet til det. Det skjer ikke av seg selv. Og det skjer i for liten grad i dag, dessverre.
Fakta:
Suleman Nagdi er en kjent aktivist og rettighetsforkjemper i England. Han deltok 2. september på konferansen “Ekstremisme i klasserommet”. Den ble arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i samarbeid med Bergesenstiftelsen og Faten Mahdi Al-Hussaini, som mottok Bergesenprisen 2014 for sitt engasjement mot voldelig ekstremisme.
