Foto: Kari Bye
– I Norge finnes to motstridende bilder av innvandrere. Det ene er problemorientert. Innvandrere er skoledropouts, ekstremister og navere. Det andre er positivt. Innvandrere, særlig de unge, er ambisiøse og jobber knallhardt for å komme seg opp og fram, gjerne på grunn av foreldre som ikke godtar noe annet enn suksess. Begge forestillingene er delvis misforstått, sier Qasim Bhatti, som er jurist og jobber som fagkonsulent hos Kemneren i Oslo.
Bhatti er selv vokst opp på østkanten i Oslo, men ikke blant “massevis av innvandrere og muslimer”.
– På ungdomskolen hadde vi 85 prosent etnisk norske. Villastrøket på Oppsal, der jeg trådte mine barnesko, er ganske annerledes enn områdene rundt, som Tveita og Bøler, der flertallet har minoritetsbakgrunn.
Bedrifter som forsøker å unndra seg skatt, skal ikke slippe unna.
Motbevise negative bilder
Selv om oppveksten hans var “skjermet”, som han selv sier, ble det snart klart for ham at minoriteter i Norge ikke alltid har et like godt rykte.
– Egentlig drømte jeg om å bli pilot, men etter hvert ble det en motivasjon for meg å motbevise de negative historiene som stadig kommer i media. Det var en av flere grunner til at jeg valgte jus i stedet for flydrømmen. Jus gir deg uante muligheter, og de fleste som sitter øverst i styre og stell i Norge, er jo jurister.
Trangen til sosial moblilitet og press fra foreldrene er med andre ord ikke hele historien om dem som går inn i “ALI-statistikken”. Ønsket om å motbevise negative fordommer om innvandrere driver Bhatti den dag i dag, og gjorde at det var lett for ham å takke ja til jobb hos Kemnerkontoret.
– Jeg hadde allerede en fot innenfor da jeg fikk en telefon fra Kemneren i Oslo. Der hadde jeg nemlig jobbet som kundekonsulent under studietiden. De fortalte at de trengte en jurist i Bedriftsavdelingen, så jeg skrev en søknad og stilte til et kort intervju.
Direkte til konkurs
Etter at Bhatti hadde fått jobben, var han ikke i tvil om hva slags saker han ville jobbe med.
– Konkurssaker er viktige for samfunnet. Bedrifter som forsøker å unndra seg skatt, skal ikke slippe unna. Motivasjonen min er å bidra til at fellesskapet vi har i Norge, fungerer. Samtidig mener jeg at jeg motvirker stempelet innvandrere har på seg som en “belastning på velferdsstaten” ved å gjøre nettopp denne jobben.
– Hva er fordelene ved å jobbe i det offentlige?
– Foreldene er mange. I det private holdes de nyansatte i større grad borte fra de mer kompliserte sakene og utfører mer rutinearbeid. I det offentlige får ferskingene derimot varierte saker med både ulikt tema og vanskelighetsgrad. Det gjør at det offentlige er et godt sted å begynne for en jurist. Du lærer mye og blir kjent med folk. Det gir et godt grunnlag for videre karriere.
Det kan høres ut som du ikke planlegger å bli i det offentlige for alltid?
– Vel, jeg har planer om å skaffe meg advokatbevilling etter hvert, og til høsten blir det videre studier ved siden av jobb innenfor politi- og påtalerett, sier Bhatti, som legger til at de fleste arbeidsgivere i det offentlige i dag er innforstått med at arbeidsmarkedet er nettopp et marked som styres av tilbud og etterspørsel.
– Det forventes nok ikke lenger en livslang karriere på samme kontor slik det kanskje i større grad var i det offentlige før, smiler han.
FAKTA:
Navn: Qasim Bhatti (25)
Utdanning: Master i rettsvitenskap
Stilling: Fagkonsulent ved Oslo kemnerkontor
Bakgrunn: Født i Oslo og oppvokst på Oppsal, foreldre fra Pakistan
