Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Konferansen ble avholdt på Voksenåsen konferansesenter sist uke, hvor nasjonale og internasjonale fagfolk på integreringsfeltet utvekslet erfaringer.
Sjefen for Migration Policy Institute argumenterte sterkt med at flyktningekrisen ikke bare må sees på som europeisk eller vestlig, men global.
– Flyktninger og migranter vil dit der fremtidsutsiktene er best og hvor man har tidligere nyankomne, og nå integrerte borgere av samme etnisitet. Dette er en av hovedmekanismene til hvorfor syrere ikke ville bli igjen i Ungarn eller Hellas, og heller fare videre til Tyskland eller Sverige.
Økonomi bestemmer
Han var ikke snar om å beskrive sitt eget hjemland som det kanskje minst attraktive for de nyankomne.
– Asylsystemet i Hellas har næmest brutt sammen på grunn av landets skakkjørte økomomiske situasjon, kombinert med poltisk handlingslammelse internt og fra andre EU-partnere. Vi har lite annet å tilby enn et godtatt minstemål av nødhjelp, som vi ofte får distribuert via frivillige organisasjoner. fortalte han videre.
Ruten til Europa var den store gulroten for de fleste, mente han.
– Antallet var på et tidspunkt helt oppe i flere tusen som daglig ankom de greske øyene via Tyrkia og Egeerhavet. Hellas og Europa ble tatt på senga fordi man ikke var samkjørte nok når menneskestrømmen for alvor tok til. Når Balkan-landene, samt Østerrike og Ungarn stengte grensene, så fikk dette med en gang konsekvenser for Hellas, og det er nå langt færre som kommer til Europa gjennom den greske ruten, og i stedet nå vil ta Middelhavsruten.
Lederskap og fellesskap
Nye tiltak som passer den nye tiden, og de nye omstendighetene, samt løsninger i fellesskap er det som må til for Europa. Papademetrius viser blant annet til de første 60 milliardene som EU skal i tiden fremover avtale med Den Afrikanske Union til nærhjelp. Et beløp som skal forvaltes gjennom et felles trustfond.
– Slik kan man sammen blant annet motvirke smuglernettverkene som ødelegger for legitim migrasjon og flukt.
Økt samarbeid mellom landene i Europa blir fundamentalt for å få til disse viktige endringer. Og mer realisme.
– Sett under ett har vi gjort en god humanitær innsats, tatt i betraktning det store presset som kom via folkevandringen sist sensommer og høst. Spørsmålet som som analytikere og utformere av fremtidens innvandrings- og asylpolitikk må stille seg er hvordan neste krise må håndteres. Jeg tenker den største utfordringer blir å ha en politikk som både tar vare på grensene, og som også inkluderer nyankomne og har et humanitært preg på seg. Vi europeere kan ikke lenger love gull og grønne skoger, for så å overlate folk til seg selv.
