Foto: Claudio Castello
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
35-åringen er født og oppvokst i Oslo, og har foreldre som kom hit på 70-tallet fra et lite sted utenfor Faizlabad under arbeidsinnvandringsbølgen fra Pakistan.
– Egentlig var det nærmest opplest og vedtatt at arbeidsinnvandrerne bare skulle bli i Norge for en kortere periode. Men det ble jo vanskeligere etter hvert å vende tilbake for førstegenerasjonen. Bånd ble knyttet, og barn og barnebarn født i det nye landet. Slik som meg, sier Bhatti med et lurt smil.
Selv har Bhatti gjort den særegne norsk-pakistanske klassereisen. Hun tok mastergrad i statsvitenskap ved NTNU, fra 2010 til 2012, og kaller seg selv for et “politisk menneske”. Et engasjement som hun fikk via faren, som stadig uttrykte bekymring over tingenes tilstand i hjemlandets politikk.
Jeg er et hardbarka “nei til EU”-menneske og ønsker meg mer lokaldemokrati og folkelig preg over politikken.
– Som liten fulgte jeg alltid med på debatter på TV. Sånn sett ble det en naturlig utvikling å engasjere seg i politikken.
Politiker ved tilfeldighet
Samtidig ligger det et aldri så lite paradoks i at Bhatti endte opp i rollen som førstekandidat for Senterpartiet.
– For min del handlet det egentlig mer om tilfeldigheter enn et bevisst valg, forteller hun.
Bhatti var på utkikk etter en jobb, så en stillingsannonse som organisasjonsrådgiver i Senterpartiet, og syntes muligheten var kjempespennende. I 2015 ble hun toppkandidat i Oslo til kommunevalget etter at hun hadde holdt en tale på landsmøtet, som ifølge Aftenposten ble godt mottatt.
– Egentlig hadde ikke jeg ambisjoner om å bli politisk aktiv, selv om jeg er veldig politisk interessert. Men jeg ble lokket videre av samholdet, og de politiske sakene som partiet sto for. Sp har også et verdigrunnlag som jeg sympatiserer med, siden jeg også er et hardbarka “nei til EU”-menneske, og ønsker meg mer lokaldemokrati og folkelig preg over politikken.
– Føler du at du har blitt kastet inn i politikerrollen?
– I høyeste grad, ja. Å bli eksponert og bli en offentlig person har hatt sine gode og mindre gode sider. Å bevege seg ut av komfortsonen og trives i politikerrollen krever sitt. Selv sitter jeg med følelsen at det har gått veldig greit, og at veien er blitt til mens jeg har gått den.
Gått gradene
Bhatti er nå politisk rådgiver for Sp på feltet innvandring og integrering etter at hun offisielt ble med i partiet i april 2013. Hun har gått gradene.
Nå er hun historisk, ikke bare som den første prominente Sp-eren med pakistansk og muslimsk familiebakgrunn, men også som den aller første nominerte til Stortingsvalget neste høst, hvor hun skal kjempe om å bli Oslos representant for partiet.
– Det har vært både givende og en utfordring, med en bratt læringskurve. Jeg ser godt at Sp har tatt en risk med meg, siden jeg ikke hadde særlig politisk erfaring fra før.
– Alle kan bli senterpartister
Samtidig er det ifølge henne ikke dette som skal være avgjørende.
– Her går det mer på interesse og på evnen til å gjøre en god politisk jobb. Vårt syn er at alle kan bli senterpartister, uavhengig av legning, kjønn, etnisitet. Det handler om å være med på å påvirke samfunnet, uansett hvem du er.
For henne blir minoritetenes plass i samfunnet og folks muligheter til å påvirke politiske beslutninger hovedkampsakene frem mot høsten 2017.
– Hvordan begrunner du din motstand mot EU?
– Jeg mener at en nasjon skal ha retten til selvstyre uten innblanding fra overnasjonale organer. At en liten gruppe bak lukkede dører skal bestemme, er ikke greit. Samfunnet må bygges nedenfra, gjennom vanlige folks eierskap til politikken.
Trodde aldri på Brexit
Når man treffer en så engasjert politiker på dette området, kan man ikke la være å snakke om britenes store politiske kamp tidligere i sommer. En historisk folkeavstemning endte med seier til forlat-siden. Dermed blir Storbritannia sannsynligvis det første EU-landet til å forlate unionen.
– I likhet med mange andre regnet jeg ikke med et flertall for Leave, så reaksjonen min var mildt sagt preget av overraskelse.
– Som Sp-er, ble du glad over resultatet?
– Jeg trodde jeg skulle bli superglad, i og med at jeg alltid har ment at EU er et ikke-fungerende prosjekt. Samtidig har det faktum at fremmedfiendtlige partier og ultranasjonalisitiske krefter i stor grad tok æren for Brexit-triumfen gitt meg en flau smak i munnen. Vi kan ikke akseptere at nasjonalistiske krefter tar dette til inntekt for sin agenda.
Videre mener Sp-kandidaten at Brexit er blitt misforstått.
– For meg som EU-motstander har dette alltid handlet om kamp om nasjonal suverenitet og folkestyre, og at folk vil bli hørt. Jeg tenker også at mange av reaksjonene har vært forenklede og resultatet blitt fremstilt som en katastrofe. Brexit i seg selv vil ikke skape uro fremover, det avgjørende blir om europeiske ledere klarer å håndtere den nye situasjonen.
Ut mot Frp-begrepene
I den norske asyl- og innvandringsdebatten har Bhatti sterk tro på en human og rettferdig politikk, og en raus tilnærming.
– Når vi har politikere som bruker ord som ankerbarn og gullstol, så vitner det om en forvridd virkelighetsforståelse.
– Bør Norge ta imot flest mulig, slik som Sverige og Tyskland, eller tviholde på “streng og rettferdig” asyl- og innvandringspolitikk?
– Etter det som skjedd i kjølvannet av flyktningkrisen, så har ikke Norge mulighet til å ta imot alle, men vi må ta vare på dem som har kommet hit. For Sp er det viktig at mennesker som har beskyttelsesbehov, skal få en human behandling, og at Norge forholder seg til internasjonale regler.
For grensekontroll
35-åringen anser god grensekontroll som naturlig politikk.
– Vi så det jo under det som skjedde sist høst, da Schengen-systemet nærmest brøt sammen, at grensekontroll er sårt tiltrengt.
– Jeg har tro på at vi har politikere på Stortinget som har tatt beslutninger og utfører en asylpolitikk som tar vare på folk. At kommuner får ressurser til å integrere folk, og at mennesker behandles på en verdig måte.
Bhatti har også engasjert seg i integreringspolitikken på lokalplan i Oslo. Selv bor hun på Mortensrud i Oslo, en del av byen med høy innvandrerandel. Hun har tidligere skapt oppmerksomhet ved å ta til orde for bussing av skoleelever mellom skoler med høy og lav minoritetsandel. I et åpent brev til høyrepolitiker Mehmet Kaan Inaan skrev hun i mai 2015 blant annet:
“Jeg vokste opp på en skole der vennekretsen min var som en pose nonstop: i alle farger. Jeg har stor tro på at vi blir rikere av å blandes, og av å lære av hverandre. Da blir vi også mindre redde for forskjellene. Nettopp derfor foreslår jeg et forsøk der man frivillig kan prøve ut bussing. Og legg merke til at det innebærer bussing innad i bydelene, og til – og fra – bydeler der nonstop-posen mangler store deler av fargespekteret.”
Å være begge deler
På sin vei mot Sp-toppen har Bhatti måttet knuse mange myter og stereotypier, og ikke minst kryssforventningene fra både “sine egne” og det norske storsamfunnet.
– Vi som har flerkulturell bakgrunn, har opplevd konflikter som går på spenningen mellom forventningene som kommer hjemmefra og de som kommer utenfra. Nå har jeg ingen problemer med å kalle meg “både og”. Jeg mener det fint går an å ha og vise kjærlighet til opprinnelseslandet, samtidig som man har en tilhørighet også til Norge.
– Føler du at heller mest til det ene eller det andre?
– En må ikke velge, en kan være begge deler. Jeg liker å fusjonere det beste i begge kulturer. Slik blir man mer selvsikker, i forholdet til seg selv, familien, nærmiljøet, og resten av samfunnet, slår Bhatti fast.
Navn: Aisha Naz Bhatti
Stilling: Sp-politiker
Født: 1981
Tre positive sider ved deg selv: Jordnær, ydmyk og engasjert
Tre negative sider ved deg selv: Rastløs, utålmodig og masete
Hvilke tre bøker ville du tatt med til en øde øy: Pakistan – et besværlig land, Tusen strålende soler og en bok om Senterpartiets/Bondepartiets historikk
Hvilke tre personer til en middag? David Cameron (for å snakke om Brexit), Sylvi Listhaug (for å komme inn under huden på henne) og George W. Bush (for å spørre om hvorfor han startet hele kaoset i Midtøsten med å invadere Irak)
