Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Hvorfor blir enkelte unge mennesker samfunnsskeptiske, radikale og til slutt ekstreme? Hvorfor begynner de å tro på forestillinger som vi andre har avvist?
Sosialantropolog Viggo Vestel prøver i sin nyeste bok om radikalisering og ekstremisering å gi noen svar på disse svært kompliserte spørsmålene. Formen er tung og akademisk, men med nok forklaringer til at også uinvidde kan sette seg inn i stoffet.
Vestel har i denne boken valgt ut unge informanter som kan sies å være i fasen like før man har blitt fanget inn i essensialismen, konspiranoiaen og fiendebildene som ekstremistgrupper preges av. Som det fremgår av tittelen, er fokuset på gråsonene, ikke på dem som allerede er blitt radikalisert eller ekstremisert.
Trangen til å søke informsjon som bekrefter egne fordommer, finnes hos skremmende mange.
Vestel, som wer forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, har tatt for seg både ytre høyre og grupper med ekstreme tolkninger av islam. Vi får enkeltpersonenes historie, og får lese om veien inn i det i verste fall kan bli deltakelse i nynazistiske miljøer eller krigen i Syria. Vi får innsikt i enkeltpersonens skjebne og det blir presentert forklaringer av handlingsmønstre.
Historiene gir oss en dypere forståelse av hvem menneskene bak begrepet “radikalisert ungdom” egentlig er. Dette er personer som de fleste av oss ikke har daglig kontakt med, av helt forståelige grunner. Leseren inviteres inn i de ulike informantenes verden, men det overlates til leseren selv å avgjøre om man vil forstå, eller akseptere informantene og informantenes verdenssyn. Dette er en av bokens store styrker.
Som forfatteren forklarer, er dette snakk om ungdom i gråsonene, ikke i de indre kjernemiljøene i de ekstreme gruppene. Vi får blant annet møte “Kim”, som leflet med ny-nazistene i Vigrid. Og etnisk norske “Bengt”, som konverterte til islam som 19-åring, og plutselig befant seg i et radikalt moskémiljø i Oslo. 29-årige Fareed har i dag høgskoleutdanning, men ble intenst religiøs tidlig i 20-årene. Felles for dem alle var at de på et tidspunkt i livet kunne bikket over på feil side, og ting kunne gått ordentlig ille.
Norge som del av verden
Boken behandler grundig temaene ekstremisme og radikalisering som verdensomspennende fenomener, og tar for seg hvordan det norske samfunnet er del av et global system, på godt og vondt. De vises hvordan den norske posisjoneringen inn i det vestlige og ny-liberale fungerer som en rød klut for ulike ytterliggående grupper.
Vestel lykkes til en viss grad også med å forklare sammenhengen mellom individuelle og samfunnsmessige endringer. Her er vi tilbake ved begrepet gråsonene og det som handler om frykt for identitetstap og konspirasjonspreget tankegang som maktgivende redskap. “Confirmation bias”, trangen til å søke informsjon og perspektiver som bekrefter egne fordommer og synspunkter, finnes hos skremmende mange. Også dem som aldri i livet ville vurdert vold som politisk akseptabelt.
En publikasjon for menigheten
Bokens største svakhet er at den er veldig teoretisk, og i enkelte avsnitt langdryg. Om boken er ment for menigheten; forskere, analytikere og andre fagfolk, er det forståelig. Men for den jevne leser vil særlig de mer faglig pregede deler av boken kreve mye å få noe ut av.
Bokens fokus på unge – fremtidens voksne – har en verdi i seg selv. Vestel lykkes med å forklare og redegjøre for de komplekse mekanismene bak ekstremisme og radikalisering. Særlig når det gjelder ytre høyre, er de empiriske dataene av høy verdi, i og med at det stadig snakkes i de ulike forskningsmiljøene at man “ikke har nok kunnskap”. Enten du er forsker eller lekmann, ta en titt på Vestels bok, for her finnes det mye “tankemat”.
Bok:
Tittel: I Gråsonen – Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge
Utgivelsesår: 2016
Utgiver: Universitetsforlaget
