Foto: Flickr/Creative Commons
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Neger
Men det er ikke deg, Sumaya.
Jeg smilte og nikket fornøyd.
Takknemlig for at
det ikke gjaldt meg.
Enkelte dager så beskylder
jeg unge Sumaya for å ha vært feig.
For å ikke ha trampet i gulvet
og for å ikke ha brølt ut det helvetet
som neger fikk henne til å føle.
– Jeg er engasjert og et forbaska følelsesmenneske. Og derfor sier jeg ting rett ut, selv om det kan føles som “in your face” for mange, sier Jirde Ali til Utrop.
“Sjømannsspråket” har Sumaya kanskje tilegnet seg som erketypisk nordlending. Som seksåring kom hun nemlig sammen med sin familie fra tørre og varme Somalia til iskalde Bodø.
Ting skjer ikke av seg selv, vi får aldri servert mangfold på et sølvfat ved å bare sitte hjemme og drikke te.
– Barndommen husker jeg som et langvarig vinterland. Det er enorme kontraster mellom vinterkulden og mørket og de lange lyse dagene om sommeren. Men jeg tenker at det må ha vært mye tøffere for mine foreldre å tilpasse seg nytt klima og ny kultur. Når man er barn, er det helt annerledes, og tilpasningsevnen er mye større.
Egne opplevelser
Sumaya jobber for Leger Uten Grenser og har vært engasjert i Røde Kors Ungdom. For henne er det å stå opp for samfunnets svakeste viktig.
– Når jeg så at det var plass for en stemme som min, så slo jeg til. Når man har mulighet til å bidra på grasrotnivå, skrive dikt og kronikker, og holde foredrag, så må man benytte seg av denne.
Ofte er diktningen Sumayas måte å bearbeide sosiale problemstillinger på. Når det gjelder Neger har enkelte selvopplevde episoder inspirert henne til å ta pennen fatt.
– Jeg har selv blitt kalt “neger” og verre ting av voksne og barn. Også mine nærmeste har fått høre ordet.
– Handler dette om uvitenhet eller hat. Eller kanskje en kombinasjon?
– For meg er det et jævla paradoks at vi som mennesker er i stand til å nedverdige hverandre og gjøre hverandre til objekter. Under trekanthandelen solgte jo afrikanske konger vekk folk som om de skulle vært husdyr, og på et tidspunkt var bomull mere verdt enn et menneske. Å si “neger” er på en måte en moderne konsekvens av århundrers praksis, mekanismer og tankegang.
Vil få folk å tenke
Sumaya ville ta tilbake det sterkt negativt ladde ordet for å få folk til å tenke.
– For meg er ikke målet å få folk til å skamme seg for hva deres forfedre gjorde for 300 år siden. Å peke ut skyldige fører ikke til felles forståelse eller forsoning. Vi må anerkjenne de underliggende mekanismene under urettferdig behandling av enkelte folke- og samfunnsgrupper. Dette er første steg i å anerkjenne mekanismene i fenomener som rasisme og diskriminering, slik at man kan ta i tak i dette, og komme med en positiv motaksjon.
Glad i ytringsfriheten
Jirde Ali sier hun allerede føler seg tykkhudet etter sin korte tid i samfunnsdebatten, og at hun verdsetter ytringsfriheten.
– Jeg er ingen lett krenkbar person som mener ytringsfriheten må innskrenkes, selv for ytringer som kan oppfattes som “helt på kanten”, eller som er upopulære eller hatefulle. Jeg bruker ytringsfriheten for alt den er verdt nettopp for å ta til motmæle mot og debunke det jeg mener er feil.
Hele cluet, er ifølge Jirde Ali, å være åpen for diskusjon, og ikke minst for det hun ser på som “den vanskelige diskusjonen”.
– Når folk bruker begreper som krenkelsestyranni, mener jeg at de har spilt seg ut over sidelinjen. For da er man ikke åpen mot motytringer, eller for å forsvare et standpunkt.
Selv er hun ikke redd for å møte selv de mest ytterliggående, de som mener at Sumaya og andre som henne ikke burde finnes i Norge.
– For å imøtegå ytterliggående meningsmotstandere, særlig på nett ser jeg alltid etter mulighetene til dialog. Jeg har ved flere tilfeller opplevd at det å ta en kopp kaffe hjelper mye, selv i de tilfellene hvor folk har holdt fast ved sitt syn på folk som meg. Jeg ser ubrukte muligheter i den menneskelige kontakten.
Vil bli diplomat
Som barn av to kulturer kunne Jirde Ali en gang i fremtiden kunne tenke seg å jobbe med fredsbygging mellom nasjoner, gjerne gjennom en diplomati-karriere gjennom FN-systemet.
– Jeg ser det å kunne godta hverandres ulikheter som helt essensielt for å bygge opp en fremtid med større sosial rettferdighet. Vi mennesker har bare én jævla jordklode som vi alle må bo på. Historien viser hvor ille det kan gå når vi ikke har klart å få til dette.
– Hvordan ser du på høyrepopulismens fremganger i Vesten?
– Jeg ser på høyrepopulismens fremganger i Vesten som mye mer enn bare antipati mot islam, eller at folk føler at “migrasjonskrisen er ute av kontroll”. I stor grad handler dette om en generell konservativ dreining kombinert med avmaktfølelser. Vi lider av en systemisk tillitskrise overfor politikere og andre mektige i samfunnet, i tillegg til at folk er blitt politisk uvitende. Når en tredjedel av velgerne i Frankrike stemte på et parti som Front National og Marine Le Pen, og at særlig unge stemte på henne, er det urovekkende.
– Hva gjør dette ekstra urovekkende, i ditt syn?
– Først og fremst at et høyreradikalt parti får så mange ungdomsstemmer, fordi dette er fremtidens voksne velgere.
Påvirkningskraft
Samtidig ser Jirde Ali lyspunkter. Mange sådanne.
– Le Pen vant ikke presidentvalget, og i Nederland gikk Geert Wilders parti knapt frem. Jeg ser for meg at Trump og Brexit har vært katalysatorer for en folkelig motstand, som har fått Europa og EU til å våkne opp. Vi har sagt nei til denne formen for politikk og for ideologi som splitter, og i verste fall fremmer til hat mellom ulike grupper.
Hun legger til:
– Vi må fortsette å være årvåkne, som Arnulf Øverland siktet til i sitt dikt. Jeg ser for meg at vi må fremme en verdensomspennende ytringsfrihet som skaper rettferdighet og likhet. Vi må skape en politisk kultur som setter individet i sentrum, og som fremmer individets tro på egen påvirkningskraft til å endre samfunnet i positiv og progressiv retning.
Krever handling
For å få til dette, ser Jirde Ali også for seg at “endringene starter i speilet”.
– Ta en titt på deg selv, og tenk, “hva gjør jeg for samfunnet” og “hva gjør jeg for å hjelpe dem rundt meg”?
Hun kommer også med en sterk pekefinger:
– Hva med deg som er norsk-somalier, eller hvilken som helst bakgrunn: Hva gjør du for en positiv endring? Og hvor tøft står du på krava? Hvis vi ikke engasjerer oss på ordentlig, vil det aldri skje positive endringer.
Jirde Ali tenker at flere med flerkulturell bakgrunn bør være høytlytte.
– Hvis man ikke er frempå og ikke utøver den innflytelsen som man faktisk får ved å utdanne seg og bo i et samfunn som det norske, vil stat og samfunn aldri bli ansvarliggjort om det potensialet og den kulturkapitalen som ligger i mangfold. Jeg tenker ikke at det er nok å bidra til fellesskapet, jeg ser det som en selvfølge, men vi må også ta tak i definisjonsmakten. Ting skjer ikke av seg selv, vi får aldri servert mangfold på et sølvfat ved å bare sitte hjemme og drikke te.
