Hva sier partiprogrammene på innvandringsfeltet?

Innvandring og integrering kommer etter alt å dømme til å fortsette å være viktig i norsk politikk, selv om det har vært forholdsvis lite skrevet og snakket om temaet så langt i valgkoampen. Samtlige partier har dog viet deler av sine respektive valgprogrammer, eller utkast til valgprogram, for neste stortingsperiode (2017-21) til temaet innvandring. Utrop gir deg en oversikt over hva partiene skriver.

Tilpasse flyktningkonvensjonen
I Arbeiderpartiets partiprogram står det følgende om innvandring og asylpolitikk:

En fortsatt innvandring av asylsøkere, av bare tilnærmet det omfang som man har hatt de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. – Frp

“Vi lever i en tid med store folkevandringer som følge av krig, konflikt, fattigdom og klimaendringer. Å finne internasjonale løsninger er avgjørende for å skape fred og trygghet, slik at folk ikke legger ut på flukt. Norge har ansvar for å hjelpe mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Det er behov for betydelig hjelp i områdene som er hardest rammet og landene som tar imot flest flyktninger. Norge bør ta et lederansvar internasjonalt for å bedre livssituasjonen i land folk flykter fra”.

“Arbeiderpartiet tok initiativ til og står ved de brede forlikene om innvandring og integrering i Stortinget i 2015. Vi vil videreføre en streng, rettferdig og human asyl- og flyktningpolitikk. For oss er det viktig å sørge for kontroll med ankomstene til Norge. Mennesker som har krav på beskyttelse fordi de har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skal få sin sak behandlet i Norge i tråd med internasjonale regler. Mennesker som ikke har behov for slik beskyttelse, skal returneres så raskt som mulig.”

Videre heter det om integreringspolitikken:

“Norge skal være et åpent og inkluderende samfunn. Nøkkelen til god integrering er språk, arbeid og respekt for felles spilleregler. Alle forventes å ta ansvar for å delta, bidra og forsørge seg selv, samtidig som fellesskapet støtter opp og gir muligheter. Å legge til rette for arbeid og bruke og utvikle kompetanse, er avgjørende for at vi kan bevare et samfunn med små forskjeller og høy produktivitet. […] En hovedoppgave i integreringsarbeidet er å sette kommunene og arbeidslivet i stand til å få folk inn i arbeid og deltakelse”.

Støtt positive krefter
I SVs arbeidsprogram for perioden 2017-21 står det følgende:

“Norge er et flerkulturelt samfunn, hvor det bor folk med bakgrunn fra mange ulike land. Dette gir mange muligheter, og mange med innvandrerbakgrunn bidrar på en positiv måte. Integreringen går i hovedsak bra, noe vi ser ved at mange unge med innvandrerbakgrunn lykkes godt i utdanning og arbeidsliv. Samtidig er det også utfordringer som vi må jobbe med. Vi må øke kvinners deltakelse i arbeidslivet, styrke norskopplæringen og ta utfordringer med æreskultur på alvor. Rasisme og fremmedfiendtlighet er også et stort problem som må bekjempes. Det må være noen grunnleggende verdier som er felles for alle som bor i Norge. SV er derfor opptatt av å støtte krefter i minoritetsmiljøene som kjemper for likestilling og moderne verdier”.

“Det norske samfunnet er stabilt og sikkert for de fleste av oss som bor her, i sterk motsetning til områder der folk må flykte fra krig, urettferdighet og forfølgelse. De som kommer til Norge og søker om asyl, skal få en human, rettssikker, individuell og rask behandling av sin søknad.  De som ikke har krav på beskyttelse, skal returnere raskt. Vi skal føre en asylpolitikk som skal være solidarisk, sikre folks rettssikkerhet og som følger prinsippene i menneskerettighetskonvensjonene”.

Streng asylpolitikk, god integrering
Følgende tiltak foreslår Høyre i sitt partiprogram:

– Streng, rettferdig og forutsigbar flyktning- og asylpolitikk som begrenser grunnløse asylsøknader til Norge.

– Overholde de internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet av for mottak av asylsøkere.

– Bruke norsk bistand og nødhjelp for å avhjelpe situasjonen i flyktningers og asylsøkeres hjemland og nærområder.

– Legge til rette for at høykvalifisert arbeidskraft, også fra land utenfor EØS-området, kan ansettes i Norge.

– Gi flyktningstatus til personer som oppfyller kravene i FNs flyktningkonvensjon, og gi øvrige asylsøkere med rett til opphold subsidiær beskyttelse.

– Styrke samarbeidet med andre europeiske land for å forhindre inhumane fluktruter og irregulær migrasjon og bekjempe menneskesmugling.

– Støtte en bærekraftig fordeling av asylsøkere til Europa gjennom Dublin-avtalen.

– Sørge for rask retur av grunnløse asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i Norge, til deres opprinnelsesland.

– Heve kompetansen på LHBTIQ+ i hele asylkjeden og sørge for trygge opphold på asylmottak.

– Foreta innstramninger i utlendingslovgivningen slik at det blir mindre attraktivt å sende enslige mindreårige asylsøkere uten behov for beskyttelse til Norge.

– Stramme inn regelverket for familiegjenforening.

– Tilpasse UDIs og politiets behandlingskapasitet i takt med ankomsttallene for å sikre kortest mulig ventetid.

– Sikre effektive metoder for alders- og identitetsavklaring og sørge for effektiv håndhevelse av kravet i utlendingsloven om at asylsøkere skal bidra til å avklare sin egen identitet.

– Reagere mot land som nekter å ta imot sine egne borgere, gjennom å revurdere Norges bistand til disse landene.

– Vurdere å innføre foreldelsesfrist i statsborgerskapssaker.

– Styrke arbeidet for å hindre at barn forsvinner fra mottak.

Aktiv integrering
Fremskrittspartiet laget allerede i fjor høst sitt førsteutkast til partiprogram for perioden 2017-21. I denne står følgende:

“Fremskrittspartiet vil føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl. Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noe form. En fortsatt innvandring av asylsøkere, av bare tilnærmet det omfang som man har hatt de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge.”

“[…] En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil forebygge motsetninger og konflikter”.

“Det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Gjennom å stille krav til innvandrere om å gjennomføre norsk- og samfunnskunnskapsundervisning og arbeidstrening som vilkår for å få offentlige ytelser, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, sikres ved at norsk blir et felles språk for alle. Vi mener kvaliteten på kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar vel imot dem”.

“Gode kunnskaper i norsk er også et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere”.

Grunnleggende rettighet
Venstre skriver i sitt valgprogram at “fri bevegelse er en grunnleggende liberal verdi”:

“Innvandring stimulerer oss sosialt, kulturelt og økonomisk, og gjør samfunnet vårt sterkere, rikere og mer mangfoldig. Samtidig setter folkeforflytninger samfunnet og velferdsstaten på prøve, og ulike innvandrergrupper fører med seg forskjellige utfordringer og forpliktelser. En god innvandrings- og integreringspolitikk har et sett av tiltak som er tilpasset arbeidsinnvandring, flyktninger og familieinnvandring”.

Venstres hovedmål for innvandrings- og inkluderingspolitikken er:

– Å inkludere innvandrerne våre i samfunnet vårt.

– Å behandle asylsøknadene som kommer på en skikkelig måte, motta og inkludere dem som har behov for beskyttelse og raskt returnere dem som ikke har beskyttelsesbehov til hjemlandet.

– Å gjøre familieinnvandring enklere og raskere.

Human, ansvarlig og rettferdig
Kristelig Folkeparti mener i sitt valgprogram at “Norge spiller en viktig rolle i den internasjonale håndteringen av større bevegelser av mennesker over landegrenser”:

“KrF mener det er en verdi at folk skal kunne bevege seg så fritt som mulig. Samtidig er det nødvendig å regulere innvandringen for å ivareta behovet for en god integrering av de som kommer”.

“KrF mener Norge skal ha en human, rettferdig og internasjonalt ansvarlig asylpolitikk. Det innebærer at asylsøkere som har reelt beskyttelsesbehov raskt skal få opphold og bosettes i en kommune, og at asylsøkere uten grunnlag for beskyttelse raskt får en utreisefrist og informasjon om mulighetene ved frivillig retur. Dersom en asylsøker med avslag på sin søknad ikke drar innen utreisefristen, skal det tas i bruk tvangsretur”.

“Store asyltilkomster reduserer lands kapasitet til å kunne ta imot kvoteflyktninger. Mennesker blir grovt utnyttet av menneskesmuglere og setter sitt eget og familiens liv i fare på reiser i håp om trygghet og stabilitet i et annet land. Det er derfor nødvendig å sikre et system som gjør at flyktninger med størst behov for beskyttelse blir prioritert for gjenbosetting og at forholdene i nærområdene forbedres slik at mennesker er i trygghet i nærområdene”.

Om integrering:

“Skal vi lykkes med integreringen, må den starte fra dag én. Ofte tar det tid fra søknaden blir innvilget til man blir bosatt i en kommune. I slike situasjoner er det viktig å starte integreringen i mottaket i form av obligatorisk språkopplæring og undervisning i samfunnsfag. […]”.

Sats på minoritetspolitikken
I sitt partiprogram skriver Rødt at antallet flyktninger i verden har økt fra 35 millioner i 2006 til over 65 millioner i 2016, blant annet på grunn av vestlige intervensjoner i Midt-Østen og Afghanistan:

“Kun en liten del av flyktningene som tar seg til Europa. EU er gjennom Schengenavtalen, som Norge er en del av, en festning mot flyktninger og innvandrere. Selv om det er fri bevegelse for arbeidsinnvandrere innenfor EU/EØS, er grensene rundt Europa i praksis stengt”.

“I 2015, da Europa møtte den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, svarte EU og den norske regjeringen med å tette grensene enda mer. Den norske asylpolitikken er en av de strengeste i Europa. Anbefalinger fra FN tilsidesettes, og mennesker returneres til konfliktrammede land. Asylsøkere som får saken behandlet i Utlendingsnemnda har liten rettssikkerhet, og papirløse går i årevis uten rettigheter. Barn sendes ut av såkalt innvandringspolitiske hensyn, for å gi en signaleffekt til andre om ikke å komme til Norge”.

Og istedenfor integrering mener partiet man må satse på “minoritetspolitikk”:

“Alle som bor i Norge må ha de samme rettighetene og pliktene. En inkluderende minoritetspolitikk handler om å utjevne sosiale forskjeller gjennom særlig utdannings-, arbeidslivs- bolig- og sosialpolitikken”.

Utfordringer, men også fordeler
I sitt arbeidsprogram for perioden 2017-21 skriver Miljøpartiet De Grønne at innvandring bringer med seg noen utfordringer, men også et mangfold som er positivt for landet:

“De Grønne vil føre en ansvarlig og solidarisk innvandringspolitikk, og en god og inkluderende integreringspolitikk for de som av ulike årsaker kommer til landet. Vellykket integrering gir folk mulighet til å ta ansvar for egne liv, delta i lokalsamfunnet og bygge nettverk. God integrering gir også viktige ressurser og impulser til samfunnet, bidrar til å skape gode bomiljøer og til å hindre radikalisering”.

“De Grønne er opptatt av en rask behandling av asylsøknader, og og støtter prinsippet om at de som ikke får opphold, må forlate landet. Det bør tidlig legges til rette for å delta i samfunnet gjennom styrket språkopplæring for flyktninger og asylsøkere, og adgangen til å arbeide mens søknaden behandles bør utvides. Barn som har kommet som flyktninger uten følge med voksne må tas særskilt godt vare på, og ha samme rettigheter som andre barn som mangler nær familie”.

Unngå parallellsamfunn
Senterpartiets arbeidsprogram går for en blanding av sterk satsing på integreringspolitikk, oppdatering av internasjonale konvensjoner og grensekontroll:

“Mange faktorer må være tilstede for en vellykket integrering. Integrering er en toveisprosess der forholdene må legges til rette for at nyankomne innvandrere skal bli godt integrert i det norske samfunnet. Det er behov for en omlegging av integreringspolitikken. De må gis mulighet til å ta i bruk egne ressurser – i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Utfordringene knyttet til bolig, utdanning
og jobb må løses. Det er gjennom fast bosted og arbeid vi skaper den beste integreringen”.

“De som innvilges opphold i Norge skal integreres raskt. Bosetting, arbeid eller utdanning er avgjørende for å komme inn i det norske samfunnet så fort som mulig, lære seg språket og delta på lik linje med alle andre. Det norske samfunnet utvikler seg i en mer mangfoldig retning. Det tilfører svært mye positivt. Samtidig forsterker dette behovet for noen felles verdier og felles forståelse av det samfunnet vi lever i. Det er nødvendig for å bevare nødvendig tillit til hverandre og unngå utviklingen av parallellsamfunn og ekstremisme”.