- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I disse tider er det mye fokus på saksbehandling ved bruk av digitale verktøy, maskinell håndtering av diverse kontroller og bruk og re-bruk av maler i det offentlige apparatet. En sak som tok flere uker å saksbehandle før i tiden, tar nå knapt noen timer. Dersom du søker om boliglån i en bank, er det eneste du trenger BankID, så signerer du søknaden, og gir innsyn i likningspapirer ditekte i Altinn. Det meste foregår digitalt. Vedlegg scanner man og sender på epost.
I de komplekse saksbehandslingsprosessene i det offentlige er det mye fokus på effektivisering. Og en del av dette er å bruke maler. Dette er altså standard brev hvor saksbehandleren klipper og limer fra allerede skrevne maler eller tekster. Kanskje var det dette som skjedde da 90 år gamle Kåre Grunnsund (92) søkte om norsk statsborgerskap.
UDI snudde
Grunnsund er født og oppvokst i Kroken i Drangedal, men dro på 50-tallet til Australia for å bli med på et prestisjeanleggsprosjekt. Der fant han seg kone og stiftet familie. Gjennom årene har Grunnsund, med midlertidig oppholdstillatelse, vært på besøk i Drangedal flere ganger. Ifølge NRK skal han ha blitt rådet til å søke norsk statsborgerskap på nytt sist han var i landet. Han fikk avslag på søknaden og fikk utreisedato satt av UDI.
Driver UDI en type maskinell saksbehandling? Rent mekaniske konklusjoner basert på lovverket? Nesten som ekstremister leser Koranen?
Da NRK var på besøk hos Grunnsund, fikk han imidlertid beskjed fra UDI om at han får bli i Norge likevel. Årsaken var at UDI hadde forståelse for vanskelighetene han hadde med søknadsprosessen.
– Det kan ha vært vanskelig å søke på Internett, og på grunn av dårlig hørsel har det kanskje vært vanskelig å få med seg alt som har blitt sagt på telefon, uttalte Anne Kari Kollstrøm i UDI til NRK.
For at Grunnsund skal få bli på Kroken, må han melde seg for politiet og fylle ut riktig søknad om oppholdstillatelse for personer som er født norske. Når han har hatt den tillatelsen i to år, så kan han søke om å bli norsk statsborger igjen. Kollstrøm informerer om at han har fått beskjed om hvordan han skal gjøre det, og at han vil få hjelp.
Altså hjelp som han ikke fikk da søknaden var under behandling.
Kaldt direktorat
Det er to aspekter ved denne saken som er problematisk: For det første er det spørsmål om UDI driver en type maskinell saksbehandling? Rent mekaniske konklusjoner basert på lovverket? Nesten som ekstremister leser Koranen? Eller er det slik at UDI også forstår saken, menneskene og komplesket som presenteres i søknaden?
Det andre spørsmålet er: Hvis en norsktalende person sliter med å finne fram i UDIs regelverk, hvordan kan vi forvente at asylsøkere skal orientere seg i dette, søke riktig innen oppgitt tid og med de dokumenter som kreves?
Er det grunn til å tro at UDIs mekaniske måte å behandle saker på er langt mer utbredt enn det vi kjenner til fra mediene? Gjennom tiden har vi lest om mange liknende saker som Gunnsund sin. Særlig saker hvor barn er involvert.
