Foto: NRK P3
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Studiet, titulert Do Terrorist Attacks Affect Ethnic Discrimination in the Labour Market?, skulle avkrefte eller bekrefte effektene av et terrorangrep. Slike hendelser er kjent for å påvirke det offentlige ordskiftet, men kan de også endre folks oppførsel?
Gjerningsmannen bak terroren på Regjeringskvartalet og bak terroren på Utøya som tok livet av 77 mennesker, den nå livstidsdømte Anders Behring Breivik, har identifisert seg som fascist og en nazist. Han har kalt angrepene et tilsvar på masseinnvandringen til Norge av ikke-europeere, spesielt muslimer.
– Endret ikke ansettelsespraksis
Studiet har sett på ansettelsespraksis blant flere norske arbeidsgivere før og etter terrorangrepene. Funnene viser at jobbsøkere med et typisk pakistansk navn ville med langt mindre sannsynlighet få et jobbintervju sammenlignet med jobbsøkere med et etnisk norsk navn. Studiet kan vise til et “etniske gap” i tilkalling til jobbintervju som var veldig lik før og etter terroren.
Sammen med Tak Wing Chan, Elisabeth Ugreninov, Arnfinn H. Midtbøen, og Jon Rogstad har Gunn Elisabeth Birkelund, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, vært med på å forske.
– Våre eksperimenter viser at terrorangrepene ikke endret arbeidsgivernes ansettelsespraksis, selv om offentligheten reagerte på angrepene, sier hovedforfatter bak studiet, sier Birkelund til British Journal of Sociology.
