Ønsker museumsgjenstander fra innvandrere

Fortsatt er det få gjenstander som sendes inn fra Oslo-borgere med innvandrerbakgrunn, og dette vil museet ha en endring på.

– Vi prøver å nå ut til denne målgruppen. Vi ser jo at mange av førstegenerasjonsinnvandrerne begynner bli veldig gamle, og noen har allerede gått bort. Her handler det om å samle på disse livshistoriene mens folk er i full vigør. Det trenger ikke være gullskatter. Historien og menneskene bak gjenstanden er viktigst.

Førstekonservator ved Interkulturelt museum (IKM), Anders Bettum, sier det i første omgang handler om å samle inn gjenstander som kan brukes i ulike fremtidige prosjekter.

Formålet med dette er at vi som museum, og andre norske muséer skal få et bredere fortellingsgrunnlag

– Vår tanke bak dette er å samle ting for fremtidige generasjoner. Oslo Museum samler veldig mye på hverdagslige gjenstander, og vi har et mottaksapparat som tar imot og velger etter nøye gjennomgang, sier han til Utrop.

Kjenner ikke museene

– Hva tror du er årsaken til lavere museumsrepresentasjon av innvandrerbefolkningens gjenstander?

– Først og fremst at mange kanskje ikke kjenner til museumssystemet. Gjenstandene vi får inn er fra folk som allerede har et godt etablert forhold til oss som museum, og som er fra majoritetsbefolkningen. Vi har heller ikke markedsført dette aktivt. Så vi håper at flere flerkulturelle vil bli kjent med oss og bidra til Oslos historie og arkivmaterialet. Skriftlige kilder fra innvandrere finnes det flusst av, med det skorter på fysiske gjenstander.

Vi blir med Anders ned til gjenstandsarkivet, hvor han tar ut et par sko. Skoene viser seg å være “bøffelskoene” til Aslam Ahsan, den tidligere lokalpolitikeren og ildsjelen bak Alternativ jul. 

– Han vandret ut av landsbyen i Pakistan med disse skoene, før han fikk transport til Europa og Norge. Her har vi et godt eksempel på gjenstander vi ønsker oss, som har en personlig historie og en betydning. 

Innvandrersporene i Norge

Kristin Gaukstad, avdelingsleder for dokumentasjon og samling i Oslo Museum, var med på å etablere IKM på 90-tallet. Hun sier at innsamlingen av “bøffelskoene” og andre gjenstander fra innvandrere må sees i et viktig lys.

– Formålet med dette er at vi som museum, og andre norske muséer skal få et bredere fortellingsgrunnlag. At vi ikke bare skal kartlegge majoritetens historie i Norge. Innvandrere har satt spor og gjort ting i ulike lokalsamfunn. Vi håper veldig at det kommer inn gjenstander som kan fortelle historiene om hvordan det har vært å komme til Norge og etablere seg her. Vi har mange fortellinger, men få objekter.

Gaukstad samlet inn de velkjente skoene til Ahsan, og kjente til historien bak.

– Muséet hadde hørt om disse skoene lenge og visst at disse var et objekt med stor emosjonell verdi. Symbolverdien går utover ham som privatperson, og det handler også om hele den pakistanske migrasjonen.

Sporveisuniform

I tillegg til skoene har Oslo Museum fått inn en gammel uniform fra Oslo Sporveier fra en familie med indisk bakgrunn.

– Veldig mange av oss husker jo tilbake til 70- og 80-tallet at en del av de som kom fra India og Pakistan fikk jobber som trikk, buss og T-baneførere. Dette var folk med god utdanning, men som ikke fikk brukt kompetansen sin på grunn av språk eller andre årsaker.