Foto: Julie Hrnčířová
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrops medarbeider intervjuer styrelderen i forbindelse med avisens 15-års jubileum.
– For å få til et velfungerende flerkulturelt samfunn, er folk nødt til å kunne stole på hverandre, forteller Ringdal selvsikkert.
Ringdal har har vært tilknyttet avisen Utrop siden oppstarten i 2004, og sittet i styret i siden 2010, og er styreleder Utrop AS siden 2018.
Hvis det er noe vi bør være stolte av så er det stipendiat- og praktikantprosjektene våre
– Jeg er nok en nærprototype av det man kan kalle for samtidsnordmann. Vokst opp i tradisjonell industriell arbeiderklassefamilie i Risør, med fotene godt plantet på jorden. Faren min var fabrikkarbeider og moren min husmor. Vi hadde det greit økonomisk, og kunne leve på fars lønn. Samfunnsutviklingen og globalisering har satt arbeiderklassen under voldsomt press. Nå er det ingen familier som kun kan leve på en lønn.
Utfordret av den store verden
Som 16-åring reiste Ringdal på et utvekslingår til Rouen i Frankrike. For en guttunge som var vant til livet fra Risør, var den første turen ut i verden en utfordring.
– Jeg innså for første gang i livet at jeg måtte gjøre det lille ekstra. Å være flinkis på skolen i Risør var ikke noe man kunne eksportere videre.
Etter fullført videregående, tok Ringdal et BI-kurs i ledelse, markedsføring og administrasjon. Han fant et levebrød i annonsesalg.
Suksess og timing
Styrelederen har 20 års erfaring fra blant annet Vårt Land, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Det har gitt ham en pekepinn på hva som skal til for å bygge opp tillit rundt en merkevare.
– Stikkordet er stå-på-vilje og profesjonalisering. Selv har jeg hatt årsbudsjetter med 100 millioner i omsetning. Annonsesalg er ofte helt essensielt når man driver avis, enten man er en liten eller stor aktør, mener han.
Samtidig innrømmer han at suksess også handler om timing.
– I slutten av 90-tallet kom den første internett-bonanzaen på annonsesalg. En spennende periode som krevde mye ressurser. Jeg prøvde meg også med en jobbavis på nett sammen med P4, et prosjekt som varte fire år fra 1996 til 2000, og som jeg lærte mye av.
Endringer til det bedre
Sin første kontakt med Utrop hadde Ringdal i 2004, like etter oppstarten av Utrop som papiravis. Utrops grunnlegger og sjefsredaktør Majoran Vivekananthan ga Ringdal rollen som rekrutterer.
Selv mener styrelederen det har skjedd en gradvis utvikling og forbedring av avisen som produkt.
– I løpet av disse årene har sakene, innholdet og det sammensatte avisproduktet blitt bedre. Utrop har blitt en klar stemme i en vanskelig debatt. Vi er et ungt produkt. Vi har brukt mange år på å etablere oss og vi har gjort mange morsomme ting underveis i løpet av de 15 årene avisen har eksistert.
– Er det noe du husker med spesiell glede?
– Hvis det er noe vi bør være stolte av, så er det stipendiat- og praktikantprosjektene våre. Vi har vært en plattform hvor nye stemmer har slått seg frem. En del av våre stipendiater og praktikanter har gått videre til jobber i NRK og andre mediekanaler, til kommunikasjonsbyråer, til organisasjonslivet og politikken. Dette viser at vi har lykkes med en viktig oppgave, nemlig å fremme og utdanne nye stemmer fra det flerkulturelle Norge. Og at det ligger en styrke i merkevaren Utrop.
– Vi har også en redaktør som har klart å profilere seg ved flere anledninger, med sterke meninger og utspill. I medieverden er det viktig, fordi det gir oss relevans.
Et mål om dagsavisproduksjon
For Ringdal er større relevans en målsetting for de kommende årene.
– Strategien videre er å få opp opplaget. Vi skal også få opp nyhetsproduksjonen, slik at vi kommer inn under reglene for regulær pressestøtte.
– Utrop har en viktig rolle, som informasjonskanal og som tillitsskaper. Vi skal være en viktig stemme som skal bli lyttet til i et flerkulturelt samfunn.
Hard debatt
For Ringdal, som beskriver seg selv som sosialdemokrat, er Utrop et verktøy for å skape tillit mellom majoritet og minoritet. Han ser dette som spesielt viktig i en tid preget av splittelse og en hard innvandringsdebatt.
– Vi står fjernere fra hverandre enn på lenge. Grupper gir hverandre skylden, og det er mye uro. Gruppen jeg på en måte er del av, den tradisjonelle arbeiderklassen i Vesten, gir flyktningene, asylsøkerne og innvandrerne skylden for at det er færre jobber og mer kriminalitet. Folk har havnet i en skvis. I USA har man kommet langt i denne utviklingen, men jeg ser også med bekymring på hvordan konfliktlinjer trekkes opp i Norge.
Ringdal mener det handler langt mer om økonomi, enn om folk føler at egen kultur er truet av de nyankomne.
– Pengekonsentrasjonen har ikke vært mer ujevn siden 1. verdenskrig. I Norden har man heldigvis hatt velferdsstat og økonomiske modeller som holder tilbake denne ny-liberalistiske trenden. I trangere tider er det alltid “de andre” som får tyn for problemene som finnes i samfunnet.
Få mer samfunn
Som arbeiderklassesønnen han er, har styreleder resepten klar:
– Er det en ting vi i Norden og mange andre vestlige land har klart, er det å skape et samfunn basert på en bestemt mal. Kanskje ikke det perfekte, men et system som har vist seg å være holdbart og en inspirasjon for mange andre. Andre steder kunne og burde ta seg til dette. Vi må rett og slett ha mer, fremfor mindre samfunn for at alle skal kunne bo sammen.
– Hvilken bok ville du tatt med til en øde øy?
– Garantert ikke Morgan Kane. Heller noe mer som Goethes Faust.
– Hvilke tre personer ville du invitert til middag?
– Tysklands forbundskansler Angela Merkel, forfatter og samfunnsøkonom Thomas Piketty og klinisk psykolog og sosiale medier-kjendis Jordan Peterson.
FAKTA
- Navn: Dag Ringdal
- Alder: 56
- Familie: To voksne barn, en sønn og en datter
- Stilling: Styreleder i Utrop siden 2018
