Foto: BBC (illustrasjon gjengitt med tillatelse)
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Undersøkelsen intervjuet 25.000 personer i ti ulike land i regionen, i tillegg til de palestinske selvstyreområdene, melder BBC.
I tillegg til temaet religion, omhandler undersøkelsen mange ulike temaer, blant annet kvinners rettigheter, migrasjon, samfunnssikkerhet og seksualitet.
Det er Arab Barometer som har gjennomført undersøkelsen. Dette er et institutt tilknyttet Princeton-universitetet i USA. Meningsmålingsinstituttet har siden 2006 jevnlig gjennomført undersøkelser i Midt-Østen om ulike temaer. Den siste undersøkelsen regnes som den største som er gjennomført i Midtøsten og Nord-Afrika.
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene handler om religiøsitet.
Undersøkelsen ble gjennomført mellom høsten 2018 og våren 2019.
Flest ikke-religiøse i Tunisia
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene handler om religiøsitet. Siden 2013 har andelen som identifiserer seg som «ikke-religiøse» økt fra åtte til 13 prosent.
Flest ikke-religiøse finner man i Tunisia (over 30 prosent), Libya (25 prosent) og Algerie (15 prosent). Yemen er et spesielt tilfelle. Landet har ikke bare færrest antall erklærte ikke-religiøse (fem prosent), men er også det eneste landet hvor andelen ikke-religiøse har sunket, fra over ti prosent i 2013 til omkring fem prosent da den siste undersøkelsen ble gjennomført.
– Dette er en utvikling man kan se i regionen, selv om økningen de siste fem-seks årene av respondenter som sier at de ikke er religiøse er overraskende stor, spesielt i enkelte land, sier postdoktor ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen, Eirik Hovden til ABC Nyheter.
Berit Thorbjørnsrud, professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, undrer seg over hva respondentene legger i det å «ikke være religiøs».
– Jeg tror mange kan oppfatte seg som mer sekulære og føle avstand til religiøse ledere, men på direkte spørsmål om man tror på Gud ville nok flere svart ja, sier hun til ABC Nyheter.
Når tro er privat
En liknende undersøkelse ble gjennomført blant unge norske muslimer, om enn i langt mindre utstrekning høsten 2018. 90 muslimer i alderen 18–32 år ble intervjuet av forskere ved Universitetet i Oslo.
Ifølge flesteparten har man et avslappet forhold til religion, hvor man følger de fleste moralske regler, men tilpasser islamsk praksis i forhold til dagliglivet. Religionsutøvelse er mer en privatsak, ifølge en artikkel i forskning.no.
Sveinung Sandberg, professor i kriminologi og rettssosiologi ved UiO, mener dette viser en åpen religionsutøvelse som kan sammenliknes med det å være “personlig kristen” blant majoritetsnordmenn.
– De er i hvert fall muslimer uavhengig av om de går i moskeen og følger regler. Det er noe de selv vil bestemme. Det personlige eierskapet til religionen minner meg veldig om måten å snakke om religion på blant mine kristne venner, sier han til forskning.no.
