Et hjem på nett

I huset, som har tre soverom hvor det for tiden bor 17 personer, var stemningen oppglødd da forberedelsene startet. «De kunne knapt vente på at dagen skulle komme», sier Morrison. «Det vi gjorde var for eksempel å gå og skaffe ting til bakteppet, litt dekorasjoner. Vi måtte finne på noe som ville se, du vet, iøynefallende ut. Det var bare en uhyre spennende tid. Vi var alle kjempenervøse mens vi ventet på at hele verden skulle se oss. Og det var veldig, veldig tilfredsstillende da vi oppdaget at folk utenfor virkelig applauderte motet vårt, ikke sant, og sa ’wow, er dere fra Nigeria’. Det var utrolig at noe som dette skjedde i Lagos. Skjønner du? Så vi var veldig, veldig glade.»

«Den største utfordringen for skeive folk på dette kontinentet er utvisking. Og denne utviskingen skjer på mange forskjellige måter», sier Motšoane. «Og nå ser vi mange land som bruker Covid-19 for å undertrykke skeives rettigheter. Så jeg tror at å lage disse nettplattformene gjør at vi kan huske historiene våre og skape rom hvor de kan fortelles. Og at vi på et vis kan styrke, forsterke og motivere hverandre til å holde oss synlige – å føle oss sett, for ikke å bli visket ut.» I tillegg til å delta på et og annet ball, er Motšoane også grunnlegger av den månedlige arrangementsrekken Bare Stories, en «plattform hvor det skeive samfunnet kan lufte sensurerte fortellinger».

For tiden holder han på å sette sammen fanzinen Alt Q, som skal gi skeive muligheten til å formidle sine opplevelser under the queerentine. «Jeg tror at det oftest er skeives historier som beleilig nok blir glemt eller utvisket», sier Motšoane. Keval Harie er leder for Gay and Lesbian Memory in Action (Gala), det skeive arkivet ved University of Witwatersrand. I et forsøk på å forhindre den mulige utviskingen av skeive historier, har arkivet satt i gang Gala Queer Lockdown Project:

«Det startet nesten samtidig med at regjeringen kunngjorde nasjonal krise og nedstenging», sier Harie. «Ideen på det tidspunktet var å sikre at skeives opplevelser under nedstengingen ikke ble overdøvet og glemt. Da vi etterlyste bidrag, holdt vi det ganske åpent og kreativt fordi vi mente det var et viktig aspekt. Da kunne folk dele opplevelser i det formatet de følte seg komfortable med. Og det har vært ganske mange som har sendt inn.»

Harie legger til at i motsetning til andre nettinitiativer, som gir mer umiddelbare resultater, vil denne samlingen av førstehånds- fortellinger ta tid å sette sammen:

«Fordi vi ber folk om å dele personlige historier, må vi være veldig forsiktige med hvordan vi sprer denne informasjonen. Og som alltid med arkivprosjekter er det ikke sannsynlig at vi pakker dette inn i en eller annen form med en gang. Det handler mer om å bare sikre at vi faktisk gjør innsamlingen på dette tidspunktet. En annen del av utfordringen er at for mange mennesker er det digitale rommet veldig utilgjengelig på grunn av datakostnader og at folk ikke nødvendigvis ønsker å dele noe personlig på nett.»

For ikke å la seg begrense av denne typen tidkrevende prosjekter, har arkivet også opprettet nettfora som Gala Youth Forum, drevet via WhatsApp:

«Det handler egentlig om å ta hensyn til det faktum at nedstenging, for mange skeive, egentlig betyr at du må gå inn i skapet igjen, fordi du nå kan være tvunget til å bo sammen med familien. Så dette forumet er et viktig rom hvor ungdom fra Wits [University] og andre høyskoler og universiteter har tilgang, selv om noen av dem ikke nødvendigvis har fortalt familiemedlemmer om legningen sin. Det handler egentlig om hvordan vi kan skape et støtteapparat under nedstengingen for å sikre at folk fortsatt kan kjenne på en følelse av fellesskap. For den harde virkeligheten er at hjemmet, for mange mennesker, ikke nødvendigvis et trygt eller bekreftende rom. Så vi må prøve å holde disse kommunikasjonskanalene åpne. Det er ikke alltid ideelt, fordi ting som data koster. Men likevel, vi blir bare nødt til å holde disse kanalene åpne.»

For Harie er opprettelsen av de nye kommunikasjonskanalene spesielt viktig gitt usikkerheten som følger med det å gjennomleve en pandemi:

«Jeg tror, med tanke på hvordan denne globale pandemien arter seg, at menneskeligheten kan gå tapt når vi bare snakker om helseeffekt og antall døde og smittede. Og for oss handler det om å sikre at vi ikke mister menneskeligheten i det større bildet. For når alt kommer til alt har dette viruset konsekvenser for mennesker – mennesker med historier om motgang, utholdenhet, kjærlighet, familie og hva familien betyr for dem.»

«Det handler også om å sikre at vi skaper en følelse av fellesskap i en tid hvor vi har denne sterke opplevelsen av angst, av tap, av det vi har mistet og det vi vil fortsette å miste. Et tap av fellesskap og den enorme innvirkningen dette kommer til å ha på oss alle i veldig mange år. Det handler om å spørre hvordan vi skaper en følelse av fellesskap som holder oss alle i det samme rommet, men som også gir oss en mulighet til å virkelig utfordre måten vi har operert på hittil.»

Etter en vellykket gjennomføring av det første digitale ballet, tenker Moo tilbake på hvor oppløftende det var: «Ballet fikk kanskje ikke en god start, men endte med at jeg følte meg håpefull. Gjennom det fant vi historier om familier – en mor som filmet for en deltaker i Cape Town, en far som filmet for en annen utøver. Det inspirerte meg. Jeg mener, hvis du har mødre og fedre som deltar i det som må være det skeiveste opplegget du kan finne i Sør-Afrika, så viser det at holdninger og synspunkter forandrer seg, noe som er fantastisk.»

Tilbake i Lagos har konkurransedeltakelsen fått varige virkninger. «Vi holder på ennå», ler Morrison. «Forrige lørdag hadde vi vårt eget ball her i huset. Om en måned skal vi ha to. Så det er der vi viser oss fram: Hvem skal være ansiktet til The Royal House of Allure utad? Hvem er den mest sexy? Hvem er den dyktigste? Nå har det blitt en vanlig rutine for oss å fortsette med dette. Skjønner?»

For Motšoane er det en enkel grunn til at han nektet å bøye seg og la homofobe hackere ødelegge den berusende gleden:

«Hør, å ha disse plattformene gjør at vi kan styrke vår tilstedeværelse. Det er så mange mennesker som blir tvunget tilbake i skapet i disse dager, så å ha disse samlingene på nett gir oss et utløp for å dele historiene våre, trøste hverandre, feire vår utholdenhet – og egentlig bare prøve å finne ut måter å overleve alt dette på.»