Nordmenns involvering i slavehandel – ny norsk dokumentar om Norges mørke kolonihistorie

I kjølvannet av Black Lives Matter (BLM) har norsk slavehandel kommet frem i lyset, da spesielt knyttet til mennesker som har tjent seg rike på slavehandelen. Diskusjonen om hvor vidt man skal rive statuer av kjente nordmenn som har investert i slavehandel har skapt store overskrifter. Det har også vært en større rasismedebatt i media om blant annet hverdagsrasismen.

Tellefsen forklarer at slippet av dokumentaren ikke har noen sammenheng med disse debattene, men at han ønsker å få frem at rasisme er en konstruksjon:

– Man får jo nærmest inntrykk av at det er naturgitt å ha rasistiske holdninger. Filmen viser at dette er noe som ble konstruert av forretningsmessig interesse på slutten av 1600-tallet, for å kunne ta afrikanere som slaver. Europa hadde jo blitt kristent, og vi var mennesker som viste nestekjærlighet til andre mennesker, og da måtte jo afrikanere defineres bort som mennesker, så det er kanskje det som trigget meg til å lage denne filmen, forklarer filmregissøren.

Norges rolle i slavehandelen er en svært underkommunisert del av den norske historien. Tellefsen forteller selv at han aldri hadde hørt om norsk slavehandel, men han hadde hørt om det forliste skipet:

– Jeg kjente til selve funnet av Fredensborg fra gammelt av. Det ble utgitt en tegneserie om det funnet for mange år siden. Den lå jo i hylla mi, men jeg hadde ingen anelse om omfanget, at vi faktisk var så vanvittig involvert fra norsk side. 30 prosent av den dansk-norske slaveflåten var norsk. Halvparten av mannskapene på alle skipene var norske. Det har vært flere norske guvernører både ved slavefort i India og i Ghana. Søren Schieldrup, norsk prestesønn, var guvernør på slavefortet, Christiansborg.

Filmen er produsert av det Arendalsbaserte film &tv-selskapet Media Service ved produsent Svein Tallaksen, samme selskap som sto bak Tellefsens forrige dramatiserte dokumentar «Svartedauen», som ble vist på NRK1 i 2017. Hele 250 aktører har befunnet seg både foran kameralinsene og samtlige iscenesettelser, fra Norge, til sjøs, fra slavemarkedet i Ghana og fra den karibiske kolonien St.Croix, har blitt filmet i Agder:

– Jeg var en tur i Ghana og filmet litt, da kombinerte jeg det med å besøke dattera mi som studerer der. Så det er noen glimt i filmen der man får se slavefortet i Ghana både fra utsiden og nede i slavehullet, men resten er spilt inn i Norge.

Tellefsen forteller at det ofte ble sterkere enn han hadde trodd å være på settet:

– Når man har disse scenene med slavehandel. Alle vet at dette er på liksom og film, men i det øyeblikket følget kommer inn bundet, som vi har sett på de opprinnelige tegningene fra 1700-tallet, så måtte jeg stoppe hele filmingen fordi folk ble jo helt satt ut.

Hovedkarakteren spilles av skuespiller, sanger og filmprodusent, Christian Hesø. Han spiller matrosen Christian Runge. Tellefsen forklarer at det var et bevisst valg å ha Runge som hovedkarakter. Han ønsket en karakter som mange nordmenn kunne relatere seg til:

– Han ble med i slaveskipet fra Arendal i 1767 og ble med på trekantfarten. En vanlig hvit nordmann som ble med på dette for å jobbe som matros og havnet midt oppi slavehandelen. Hva skulle han si når prestene sa at dette var noe Gud hadde godkjent. Dette ble jo prekt fra kirken i Norge på den tiden. Både i det gamle og nye testamentet står det om slaver og hvordan de skal behandles, og dette ble trukket ivrig frem i forbindelse med slavehandelen. De måtte få et religiøst klapp på skulderen for å sette i gang med denne lønnsomme og blodige virksomheten.

– Christian Runge er uskyldig oppi dette, og da prøver vi gjennom filmen å forklare hvordan et vanlig menneske ikke forstod rekkevidden av det, men samtidig viser vi de som drev med forretningene, redere og presteskapet – som visste godt hva dette var.

Melaninrike skuespillere

Tellefsen forteller at alle skuespillerne er norske og at han har mange venner langs sørlandskysten som har opprinnelse fra Afrika. Flere av disse er med i filmen.

– Så det er jo bare sørlendinger i alle melaningrader som er med og spiller. Det har jo funket bra, men i forhold til de som har afrikansk opprinnelse så har vi jo hatt mange interessante samtaler med tanke på å være med på dette, forteller han. De som ble med gikk virkelig inn for dette med hud og hår, de gjorde en fantastisk innsats. Det å være på settet ble sterkere enn jeg hadde trodd.

Han forklarer at slavene ikke har mye å si i filmen, men at han regimessig har fokusert mye på ansikt og uttrykk:

– Jeg håper en del sitter igjen med å lure på hvorfor i helvete fikk de ikke lov til å si noe. Hvis folk er irritert over det, så er jeg fornøyd.

I tillegg til dramatiseringen av den dansk-norske slavehandelen vil det også bli vist intervjuer med faglig ansvarlig ved Aust-Agder museum og Arkiv, Per Ivar Hjeldsbakken Engevold og Fartein Horgar som blant annet er forfatter av boken «Paradisets elendige.»

Sjøfartshistorie basert på slavehandel

Tellefsen kan fortelle at han har et par viktige mål med dokumentaren. Blant annet å øke bevisstheten ved norsk involvering i den transatlantiske slavehandelen:

– Det som har vært viktig for meg er å påpeke at nordmenn har vært totalt involvert. Narrative har jo vært at dette er noe USA og England har drevet med. Det denne filmen viser er at vi har vært involvert på alle nivåer. Vi er ikke unnskyldt på noen som helst vis, så det tenker jeg kan være en viktig bevissthet å ta med seg videre, forklarer han. Spesielt i forhold til den historien om at Norge er en storslagens sjøfartsnasjon. Det er veldig få som snakker om at vår større sjøfartshistorie er basert på slavehandel. Veldig mye av den gamle rikdommen er bygget rundt det.

– Jeg vil ikke at den jevne nordmann skal gå rundt og skamme seg, men jeg er veldig opptatt av å få en bevissthet rundt det og ikke fortsette å gå rundt med dette rosenrøde og naive blikket på egen nasjons vegne det er kanskje det viktigste, legger han til.

Spent på hvordan den blir mottatt

Regissøren avslører at han er enda mer spent på hvordan dokumentaren blir mottatt etter Black Lives Matter.

– Nå etter BLM og masse styr rundt hvilke statuer som skal rives og hvilke som skal få stå, så er jeg selvfølgelig enda mer spent enn jeg var i utgangspunktet. Det kan gå i alle mulige retninger i forhold til valget jeg har tatt som regissør og i forhold til innhold også videre, avslutter han.