- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Idrettslagene rapporterer blant annet om flere engasjerte foreldre, god deltakelse blant jenter med innvandrerbakgrunn og flere nye medlemmer.
– Takket være ordningen og fantastisk innsats fra idrettsråd, -kretser og -lag har flere foreldre fått kunnskap om norsk idrettskultur, idrettslag har utstyr til utlån, treningsavgiften har blitt overkommelig og holdninger er endret, sier breddeidrettssjef i Norges idrettsforbund, Anja Veum til idrettsforbundet.no.
Flere engasjerte foreldre
Rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og rasisme» som nylig ble lagt frem, viser at det i idretten i dag er liten deltakelse av tillitsvalgte med synlig minoritetsbakgrunn.
Blant annet oppgir 135 av 162 idrettslag (82 prosent) at de har trenere eller dommere med innvandrerbakgrunn, 99 av 162 idrettslag (61 prosent) oppgir at de jobber aktivt for å rekruttere ungdom og voksne med innvandringsbakgrunn til trener- og lederkurs
– Å engasjere innvandrerforeldre som trenere, dommere og i styreverv eller annet frivillig virke er et viktig virkemiddel for å få med barna i idretten. Derfor er det gledelig å se at idrettslagene som er en del av ordningen Inkludering i idrettslag har nokså stor deltakelse, og at flere jobber for å øke deltakelsen.
Få med jentene
Ungdomsjenter med innvandrerbakgrunn er fortsatt den målgruppen som er mest utfordrende å få rekruttert til deltakelse i de ulike idrettstilbudene.
– Med felles målsetting bygger idretten stein for stein med aktivitetsguide, idrettskontakt, jentetiltak og så videre for en trygg og aktiv oppvekst for barn og unge. Spesielt er det flott å se at jenter med innvandrerbakgrunn mellom 13 og 19 år har deltatt i 326 av de 503 tiltakene og idrettstilbudene som idrettslagene har organisert, altså i 62 prosent av tiltakene, sier Veum.