Foto: Wikipedia Commons
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Undertegnede kjente aldri et av Norges viktigste samfunnsdebattanter i moderne tid. For det er det man kan kalle den nå avgåtte Kim Friele.
Friele kom offentlig ut som lesbisk i 1963, på et tidspunkt hvor kjærlighet og tiltrekning mellom mennesker av samme kjønn ikke bare ble sett på som unormal og tabubelagt, men også var ulovlig.
Friele kom på kant av samfunnet og Straffeloven, men førte en langvarig kamp med stålrygg og verdighet. Og både hennes og andres fortjeneste har ført til at lhbt, som det heter i dag, nå er lovbeskyttet, og ikke minst normalisert og inkludert som en del av samfunnet. Norge har blitt et langt mer aksepterende sted for ulike former for seksualitet og etnisk mangfold siden 1963.
Veien dit har ikke vært lett. Men Friele lot aldri tilbakeslagene ta fra henne livsmotet. Hennes blanding av energisk pågangsmot og ro i møte med fordommer og hat var unik. Hun var belysende på en måte som gjorde at det mange fryktet, ikke var noe å frykte likevel. For bak hat og diskriminering er frykt og uvitenhet hovedingrediensen. Når folk lærer og forstår er mye av jobben gjort.
Friele var en døråpner. Hun hedres i NRK-intervjuer av skeive folk i alle farger og opprinnelser, blant annet av Nora Mehsen og Amal Aden. Uten henne hadde veien til kulturminister Anette Trettebergstuen, stylisten Jan Thomas, artisten Girl In Red, NRK-programlederen Noman Mubashir, influenceren Emma Ellingsen, 17. mai-komitéleder Rauand Ismail og det muslimske lhbt-nettverket Salam vært langt mer krokete og komplisert.
Frigjøringskampen Friele førte kan også relateres til de etniske minoritetenes sin kamp for fortsatt aksept i det norske storsamfunnet. Utestengelsen, frykten og diskrimineringen er forbausende lik. Og dermed også virkemidlene. Friele snakket blant annet om at Norge ikke gjorde nok for de homofile asylsøkerne.
Kanskje var Friele vår første virkelige skeive superhelt, og et aldri så lite stykke Norgeshistorie. Hun var virkeligere enn Marvel, og utgjorde en virkelig forskjell i folks liv. For det tok sin kvinne å erklære seg selv som “ut av normalen”, som det daværende Norge mente hennes legning var. Hun sto likevel på, hele distansen ut.
Verdigheten hennes i sin kamp, som til slutt ble en felleskamp, er det folk vil huske.
