Brant hijab på Youngstorget: – Jeg brenner uniformen til islamisme

Slik så det ut da Lily Bandehy brant en hijab i sin markering i fjor.
Foto: Skjermdump/Facebook/INyheter
Lily Bandehy brant en hijab under hijabdagen i Oslo, samtidig som Ahmadiyya-kvinner holdt sin markering. – Ytterliggående og sårende, sier Nabila Anwar.

Under markeringen av den internasjonale hijabdagen holdt Nabila Anwar og flere andre tilknyttet trossamfunnet Ahmadiyyas kvinnegruppe, en stand på Nationaltheatret.

– Hijabdagen, eller World Hijab Day, er en årlig begivenhet grunnlagt av Nazma Khan i 2013, en britisk muslimsk aktivist, og finner sted 1. februar hvert år. For oss er hijabdagen en dag hvor vi feirer at vi som muslimske kvinner velger å gå med plagget av egen vilje, sier Anwar til Utrop.

Kvinner tilknyttet Ahmadiyya-trossamfunnet feiret sin identitet som hijabbrukere (f.v): Mansoora Naseer. Frida Zahoor. Nabila Anwar. Sadia Javed. Balqees Akhtar (Foto: Privat).
Foto : Privat

Kvinnene tilknyttet Ahmadiyya-trossamfunnet har hvert år siden 2013 hatt stand på Nationaltheatret, i tillegg til steder som Holmlia og Follo.

– Vi lager egne pamfletter, hvor vi forklarer grunnen til at vi bruker hijab. For oss er det viktig å ha denne dagen, for da kan vi snakke sammen med folk som ikke er muslimer og ha en oppriktig samtale om hijab. Folk kan stille direkte spørsmål til oss, og vi kan svare. For oss er det viktig å ha denne dialogen, slik at de får presentert andre synspunkter enn de som kommer frem i de store mediene. Jeg tenker formålet er å forstå hverandre bedre.

Kvinnene forklarte om sin hijabbruk, og ga hijaber bort til kvinner som ville prøve (Foto: Privat).
Foto : Privat

 

Nysgjerrige og kritiske

Anwar forteller at folk de traff og snakket med på standen var både nysgjerrige og kritiske.

– Noen har spurt om hvorfor vi bruker plagget. Andre har kommet med kritikk, og mener vi blir tvunget. Vi svarte at vi gjør dette av egen vilje. Men for visse “kritikere” er det vanskelig å akseptere dette, og vil ikke endre synspunkt.

I standen hadde man også hijaber som ble utdelt til de som ville prøve, eller ta med hjem.

– Noen konvertitter sa de ville begynne å bruke plagget, og mente det var positivt at vi fremmet plagget på en positiv måte. Kvinnene sa til oss de var redde for å begynne med hijab, fordi de fryktet at venner eller kolleger ville se dem som ekstremister.

– Symbol på kvinneundertrykkelse

Samtidig holdt samfunnsdebattant og islamkritiker Lily Bandehy en motmarkering i Oslo, hvor hun brant plagget.

Ifølge nettstedet INyheter holdt Bandehy “et flammende og engasjert innlegg i omlag 15 minutter før hun tente på flere hijaber”.

I sin tale kalte hun hijaben “et symbol på kvinneundertrykkelse” oppfordret norske feminister til å ta klar stilling.

– Jeg brenner uniformen til islamisme. Jeg brenner sosial kontroll. Jeg brenner mannens makt over meg, sa Bandehy.

Leder i Senter for Sekulær Integrering (SSI), Shakeel Rehman, er en av de som har kommet med støtteerklæringer overfor Bandehy.

– Hijab har ingenting med Allah eller islam å gjøre. Dette er menneskeskapte verdier som er tillagt en skaper. Derfor er hijab egentlig blasfemi. De som har lest islam vet at dette er menneskeskapt, skriver han i et innlegg i Nettavisen

Her påpeker han at hijab i form av skaut også ble brukt før islam, for å kontrollere kvinners seksualitet

– Sårende overfor muslimske kvinner

Anwar ble oppgitt da hun fikk høre om Bandehys motmarkering.

– Hva er egentlig hennes formål med å brenne hijaben? Jeg ser ingen forskjell mellom en som brenner et islamsk symbol, som representerer identiteten til hundre millioner kvinner i hele verden, og en homofob som brenner LHBTQ-flagget. Eller en ytterliggående muslim som brente Toraen, jødenes hellige bok. Alle er ekstremistiske handlinger. Hun har gjort en ekstremistisk handling, som ikke fører til noe.
Ytringsfriheten garanterer henne retten til å brenne en hijab, innrømmer Anwar.

– Men ytringsfrihet betyr ikke at vi skal skade hverandres følelser. Jeg kan ikke støtte brenning av identitetsmerker, om det så er religiøse plagg, bøker, eller flagg.

– For oss sier religionen helt klart at det ikke skal være tvang

– For enkelte er plagget kontroversielt. Hva tenker dere som trossamfunn om dette?

– Vi ser at mediene ofte har negativ oppmerksomhet om muslimske land, særlig når det gjelder land som Iran, hvor hijab er obligatorisk. Også kvinner som kommer til landet som turister må bruke plagget. Så har vi også hatt drapet på ung iransk kvinne fra landets moralpoliti.

For Anwar er det også et problem hvordan det islamske iranske styret praktiserer religionen.

– Når du har et land som tvinger kvinner til å bruke plagget, og i verste konsekvens tar livet av dem på grunn av feilbruk eller manglende bruk, så skaper det negativ oppmerksomhet. Hijab blir dermed også kontroversielt.

Løsningen ligger i at ikke-muslimer må ha mer dialog med kvinner som bruker hijab frivillig.

– For oss sier religionen helt klart at det ikke skal være tvang. Men ulike muslimske land har egne tolkninger, og egne kulturelle og politiske grunner til at kvinner tvinges til hijabbruk.

– Islamistenes uniform

Lily Bandehy, som selv flyktet fra fra det islamistiske regimet i Iran, sier til Utrop at hun har rett til å brenne et plagg hun anser som en “moderne oppfinnelse”.

– Om Anwar blir krenket av at jeg brenner en hijab, så har hun rett til dette. For meg er dette et uniformsplagg som representerer den moderne islamistiske ideologien, fremmet av Det islamske brorskap i Egypt fra 20- og 30-tallet, og så viderefremmet gjennom Ayatollah Khomeini og det iranske regimet som kom til makten etter den islamske revolusjonen i 1979.

Hun forklarer hvorfor hun bruker begrepet “uniformsplagg”.

– Kvinner i Vest-Asia og Midt-Østen har hatt ulike former for tradisjonell tildekning i mer enn 1000 år. Noen har brukt skautliknende plagg, mens andre har brukt “chaddor” som i Iran. Vi har alltid visst forskjellen på irakiske, iranske, kurdiske og pakistanske kvinner, fordi de hadde ulike former for tildekning og hodeplagg. Først i 1979 dukket den såkalte “todelte hijaben” opp under Khomeinis regime. Denne hijaben sletter kulturell trekk og fremhever at islamisme uansett blir brukt bevisst eller ubevisst av vedkommende.

– Jeg har respekt for muslimer, men jeg har ingen respekt for islamisme.

For henne og veldig mange andre er dette et plagg som viser lojalitet til islamistisk ideologi.

– Hijaben som brukes nå har egentlig ikke en kulturell rot innenfor islam, men har ideologiske røtter i moderne islamisme. Det et plagget som nå brukes i de fleste majoritetsmuslimske land, og i innvandrermiljøer i Vesten.

– Hva er hovedgrunnen til at du brant hijaben?

– Jeg brenner denne hijaben fordi det representerer fundamentalisme, kvinneundertrykkelse og sosial kontroll. Dette en den politiske uniformen til regimetilhengerne i Iran, og til Hizbollah-støttespillerne i Libanon og Palestina. Jeg har respekt for muslimer. Familien min er også muslimer. Men jeg har ingen respekt for islamisme.

– Forstår at hijab-brenning kan krenke

Islamkritiker og norsk-somalier Shurika Hansen var tilstede under Bandehys hijabbrenning og filmet.
Shurika Hansen var tilstede under Bandehys hijabbrenning. Hun forstår at dette kan krenke muslimer, men at det er innenfor ytringsfriheten (Foto: Claudio Castello).
Foto : Claudio Castello
– Jeg forstår godt at noen som har hijaben som identitet kan reagere på at den brennes. Det må føles vondt å se sin identitet brent på en pinne, sier hun til Utrop.
Likevel har kvinner som Lily kjent på baksiden av medaljen, sier Hansen.
– Hun har vært gjennom hele prosessen med islamisering av Iran og kjenner naturligvis på aversjon imot hijaben og det den representerer for henne. Vi må derfor etter beste evne forsøke å forstå saken fra flere sider.
Kvinner som går med hijab er like ulike som kvinner uten, påpeker hun.
– De har alle det samme behovet som andre kvinner. Nemlig behovet for å leve uten tvang og trusler. Å bestemme sin tro eller mangel på tro.

Vil du si deg enig eller uenig i at hijabbrenning er “ytterliggående”?

Lily mener nok det bare godt. Hun har stor kjærlighet for sine medsøstre. Hijabrenning er innafor i ytringsfriheten. Det samme er koranbrenning. Det må vi alle tåle, uavhengig av politisk og religiøst ståsted, sier Hansen.